Gå til innholdet
I CRUX arbeider vi aktivt med ungdommens familienettverk, fordi pårørende kan være er en viktig ressurs. Her finner du informasjon som kan være nyttig hvis du har en ungdom hos oss, eller er bekymret for noen.
joseph-pearson-352151
I CRUX har vi laget ulike løfter. Vårt løfte til foreldre og pårørende er: Du kan stole på oss.
Ungdommen bor hos oss en kort stund i løpet av livet. Dere som pårørende vil være der også etter at kontakten med oss i CRUX er avsluttet.

Samarbeid med pårørende
Vi ønsker å legge til rette for et samarbeid som ivaretar hver enkelt families behov. Noen pårørende ønsker å ha daglig kontakt med avdelingen, mens andre trenger litt avstand for en periode for å hente seg inn igjen. Et annet behov er ønsket om veiledning på hvordan de best kan møte ungdommen sin. Uansett behov, håper vi å finne en form som er bra for alle parter.

Tilbud til pårørende
Pårørende er hjertelig velkommen på besøk. Ta en telefon før dere ønsker å komme på avdelingen, slik at vi kan tilpasse det til vårt daglige opplegg eller til de andre ungdommene som bor hos oss. Dere må gjerne spise middag med oss, eller komme å ta en kopp kaffe. Vi har også overnattingsmuligheter for pårørende i de tilfeller der dette er aktuelt.

Ofte stilte spørsmål

Hvor henvender jeg meg hvis jeg er bekymret for et barn eller ungdom?
I hver kommune er det en barneverntjeneste hvor det er mulig å ta kontakt og drøfte problemstillinger. Du kan ta kontakt på telefon eller send en skriftlig bekymringsmelding. 
Kan man søke ungdom direkte inn på en av avdelingene til CRUX?
Nei, plasseringer i institusjon foretas av barnevernet i samarbeid med fagteamene i det statlige barnevernet. Plasseringer foretas med hjemmel i barnevernloven. De mest brukte lovparagrafene er 4.4, 5. ledd, 4-24, 4-26 og 4.12. 
Hvem kan kontakte barnevernet? 
Alle kan kontakte barnevernet, både familie, venner og naboer. 
Hva kan man ta opp i samtale med barneverntjenesten? 
Du kan snakke med barnevernet om både bekymring knyttet direkte til barnet/ungdommens atferd eller livssituasjon i hjemmet. 
Er det andre som kan gi hjelp? 
Mange tenåringer opplever i perioder at livet kan være vanskelig. Det kan derfor være behov for samtalepartnere som kan være til hjelp med å sortere tanker og opplevelser. Lege og barnevernets leder har henvisningsmyndighet til Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). På skolene kan helsesøster og rådgiver kontaktes. Mange kommuner har også helsestasjon for ungdom, der ungdommer kan møte lege og helsesøster. 
Hva skjer når barnevernet har mottatt en bekymringsmelding? 
Når barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding har de 1 uke til å beslutte om de skal ta saken videre for en undersøkelse etter Lov om Barneverntjenester § 4-3 eller henlegge meldingen. Dersom det blir besluttet en undersøkelse har barneverntjenesten 3 mnd til å gjennomføre undersøkelsen. 
Hva er et hjelpetiltak? 
Et hjelpetiltak kan spenne fra samtaler på kontoret til plassering av ungdom på institusjon. De fleste hjelpetiltak som iverksettes er hjembaserte og kan innbefatte aktivitetstilbud, familiestøtte og andre lignende tiltak. 
Hva gjør man når det er krise? 
I akutte situasjoner kan man i de største byene kontakte byens barnevernvakt som er knyttet til politiet. Barnevernvakten vil da rykke ut og møte ungdommen. De vil også kunne foreta akuttplassering for en kort periode. Saken vil så bli overført til det lokale barnevernet for videre oppfølging.
Oppdatert