Cecilie begynte å ruse seg som 13-åring. Til å begynne med var det et rop om hjelp.
– Jeg ønsket at noen skulle «se» meg. Hjemme hadde jeg det vanskelig.
Først holdt hun seg i Sandnes og Stavanger. Så lokket Oslo. Det var en helt annen verden.
– Alt var billigere og lettere tilgjengelig. For meg var det heroin og piller som var problemet.
Det er mye hun ikke husker. Lever du på gata består hverdagen av å skaffe penger til heroin og et sted å sove. I Oslo hadde hun ikke fast bopel, og fikk sjelden økonomisk støtte.
– Jeg levde av å stjele og tigge, og eide ikke annet enn en plastpose og det jeg gikk i, forteller hun.
Etter mange år med rus hadde hun gått glipp av tenårene og hun manglet sosiale ferdigheter, kunnskaper og utdannelse. I Nav kom hun på tiltak etter tiltak og i ulike arbeidstreninger. I 2017 møtte hun en fantastisk saksbehandler.
Saksbehandleren fant løsninger med kveldsundervisning. Cecilie begynte på helsefagutdannelse, og ble frivillig i CRUX. Det ga mersmak.
– Jeg hadde virkelig lyst til å jobbe med folk som sliter med rus. Etter hvert fikk jeg en liten prosjektstilling i CRUX. For første gang i livet fikk jeg lønn og det var fantastisk å betale skatt. Jeg ønsker å være den som ikke gir opp. Den som tror på bedring, sier Cecilie til Rus & Samfunn.
Crux oppfølgingssenter i Sandnes har siden 2009 hatt flere ansatte og frivillige med egenerfaring. Cecilie ble første erfaringskonsulent i virksomheten, og i fjor fikk hun Erfaringskonsulentprisen for sitt arbeid.
"Vi er takknemlig for tiden du var en del av fellesskapet, og takknemlig for at du siden den gang har bidratt til godt samarbeid mellom Recoveryhjelpa og Crux. Du er et forbilde og en håpsbærer". (Crux oppfølgingssenter i Sandnes)