Gå til innholdet

Denne uken ble det enighet om den nye rusreformen (2025). Forrige reformforslag “Fra straff til hjelp” i 2021 ble nedstemt blant annet fordi den innebar å fjerne straff for befatning med mindre mengder ulovlige rusmidler til eget bruk. Jeg støttet forslaget den gangen, og var skuffet over at det ikke fikk politisk gjennomslag.  
Tordis Stokke er psykologspesialist og klinikksjef ved CRUX Kalfaret behandlingssenter.

Samtidig opplevde rusavhengige en endring i hverdagen, hvor politiets reaksjoner ble mildere og mer i tråd med reformforslaget.  

Det er ingen tvil om at politiet har slått for hardt ned på funn av brukerdoser hos rusmiddelavhengige og det er mange historier om kraftig maktutøvelse overfor hjelpetrengende mennesker.  

I forrige runde kunne det også virke for at mange i samfunnet vårt ble mer bevisste på at rusavhengige har behov for helsetjenester, omsorg og respekt, ikke straff og forakt.  

Det betyr at prosesser i seg selv kan ha effekt, selv om ikke alle forslag får livets rett gjennom politisk flertall. 

Den nye rusreformen innebærer at det fremdeles skal være forbudt å ha befatning med narkotika, i hvert fall i teorien.  

I praksis skal politiet gi forenklede forelegg og lave satser.  


Jakten på rusavhengige må opphøre, og det mener jeg er på høy tid.

Ikke minst fordi det har vært en slags klassejustis hvor politiet har brukt sterke maktmidler i “gatenære” miljøer med mye nød, mens bruk av illegale rusmidler i pengesterke miljøer ikke har blitt prioritert eller sett på som like kriminelt.  

Det viktigste må likevel være at straff ikke har fungert etter intensjonen.  

Det er på tide med andre løsninger. 

Noen vil mene at straff ikke har fungert fordi det har vært for milde reaksjoner. Eller at vi normaliserer bruken av narkotika når vi fjerner straff, og at det i sum er mer skadelig for samfunnet enn det motsatte.  

Fra mitt ståsted er det ingen grunn til å tro at enda hardere straffer kunne fungert forebyggende, og narkotika er allerede normalisert i det norske samfunnet, vi får altså ikke “tannkremen inn i tuben igjen”.      

Intensjonene til nå har vært gode, men konsekvensene har vært alvorlige. Jeg er opptatt av ordene vi bruker. Jeg kunne ønske meg bort fra begrepene liberalisering og legalisering, for heller å vektlegge at vi skal bort fra straff.  

Det er veldig mange, spesielt unge, som får “straffeskade”.  

Vi håpet at straff skulle være forebyggende og avskrekkende, men realiteten er at straff rammer de mest sårbare og fører dem ut i stigmatisering og utenforskap. 

Alkohol er like skadelig som mange andre rusmidler, men lovlig.

Vi må fortsette å bekjempe alle former for rusmiddelavhengighet, og vi må møte rusmiddelavhengige med helsetjenester og omsorg.  

Etter min mening går utviklingen for sakte, men med den nye rusreformen er vi på god vei. 

 

Fakta om CRUX Kalfaret behandlingssenter 

  • Behandlingssenteret tilbyr frivillig behandling til mennesker over 18 år med rusmiddel- og avhengighetsproblemer.
  • Tilbudet omfatter døgnklinikk, poliklinikk, brukerstyrt seng og ambulante tjenester, og behandlingslengden tilpasses individuelt. 
  • Senteret er en del av det offentlige TSB-tilbudet i regionen, med Helse Vest RHF som oppdragsgiver. 

 

Oppdatert