Høringen av Avkommersialiseringsutvalgets andre offentlige utredning ble avsluttet i januar.
Høringsinstansene uttrykker bred enighet om at en juridisk definisjon og et register for ideelle organisasjoner raskt må på plass.
Lovarbeidet ligger på digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tungs bord, men vil hun prioritere arbeidet i denne stortingsperioden slik SV fikk gjennomslag for i budsjettforliket før jul?
Svaret hun har gitt til stortingsrepresentant Kjersti Toppe tyder ikke på det.
Gode intensjoner, men uten resultat
Det er bred politisk enighet om at de ideelle tjenestene har en merverdi. Ideelle organisasjoner har vært innovatørene som har bidratt til dagens velferdsstat. Men gode intensjoner om ideell vekst fra flere regjeringen har foreløpig ikke vist resultater. De politiske føringene er langt unna å være gjennomført.
For eksempel vedtok Stortinget i 2018 at andelen institusjonsplasser i barnevernet drevet av ideelle aktører skulle økes til om lag 40 prosent innen 2025 uten at det skulle gå ut over den offentlige andelen. Syv år senere er den ideelle andelen fortsatt rundt 26 prosent.
Ideelle organisasjoner utarmes
Mens ideelle aktører i Norge står for rundt 8 prosent av velferdstjenestene, er andelen i Danmark 14 prosent. Hvorfor lykkes ikke Norge med den vedtatte veksten? Ideelle organisasjoner reinvesterer eventuelle overskudd i formålet og har ikke tilgang på risikokapital.
Vi må ha forutsigbare og langsiktige rammebetingelser, samtidig som de ikke hindrer nødvendig omstilling og utvikling.
I stedet opplever vi uforutsigbare endringer som:
- plutselig bortfall av finansiering
- korte avtaleperioder uten reforhandlingsmuligheter
- brå endringer i tilskuddsordninger
- virksomhetsoverdragelser fra ideelle til offentlig egenregi
Rettsaken mot Oslo kommunes reserverte anbudskonkurranse på sykehjemsplasser har dessuten skapt betydelig usikkerhet. EU-retten har slått fast at det er mulig å reservere konkurranser, og vi forventer at myndighetene tydeliggjør reservasjonsgrunnlaget.
Vi ber om tverrpolitisk forlik
En tverrpolitisk enighet om ideell sektors rammer er nødvendig. Disse må tåle skiftende politiske flertall.
Tolv organisasjoner ber om at Arbeiderpartiregjeringen følger opp budsjettvedtaket for 2025, og fremmer forslag om en ny lov som inneholder en juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører og en registreringsordning for disse før høstens stortingsvalg.
Definisjonen må aktivt fremme de ideelle fremfor å bare hindre kommersielle.
Langsiktigheten kan dessuten styrkes ved at partiene samler seg om et tverrpolitisk forlik i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025, der de forplikter seg til konkrete tiltak for å styrke ideell sektor i neste stortingsperiode.
Dersom politikerne ønsker ideelle leverandører, må de føre en langt mer aktiv politikk. Vil de gjøre det?
På vegne av organisasjonene,
Blå Kors, Trine Stensen, generalsekretær
Caritas, Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær
Diakonhjemmet stiftelse, Ingunn Moser, administrerende direktør
Kirkens Bymisjon, Adelheid Firing Hvambsal, generalsekretær
Lukas Stiftelsen, Tor Inge Skjøtskift, administrerende direktør
Modum Bad, KariAnne Vrabel, konstituert direktør
StiftelsenBetanien, Per Martin Knutsen, administrerende direktør
Stiftelsen CRUX, Jorunn H. Heggelund, generalsekretær
Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Jørn Henning Theis, administrerende direktør
StiftelsenKirkens Familievern, Hilde Barstad, direktør
StiftelsenSigno, Christine Kjøs, fungerende administrerende direktør
Strømmestiftelsen, Erik Lunde, generalsekretær