Reformen er en del av Støre-regjeringens rusreform, og ble lagt frem av Helseministeren og Justis- og beredskapsministeren i oktober.
Fra CRUX stilte generalsekretær Jorunn Heggelund og leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Ingvill E. Meltvedt.
Høringen samlet mange organisasjoner. Blant deltakerne var Blå Kors, Kirkens Bymisjon, Actis, Rådet for psykisk helse og Rusfeltets Hovedorganisasjon.
CRUX ga regjeringen honnør for reformens intensjon om å redusere stigma og sikre likere helserettigheter.
Vi løftet også at det er positivt at regjeringen ønsker å gjøre mer med alkoholproblematikk.
Samtidig ga CRUX uttrykk for at reformen ikke representerer en ny retning, og at det er noen punkter som gir grunn til bekymring:
- Et for sterkt medisinsk fokus på bekostning av TSB
Reformen legger stor vekt på medisinsk behandling og medikamentelle tiltak, som LAR. Dette er viktige og livreddende tilbud, men vi er bekymret for at medisiner kan få en uforholdsmessig stor plass i behandlingstilbudet. Det er viktig at medisiner suppleres med bredere tiltak som fremmer langsiktig rehabilitering og et verdig liv. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) har vist gode resultater med helhetlige tilnærminger. Vi oppfordrer til å bygge videre på den tverrfaglige tilnærmingen i TSB og unngå en utvikling der behandlingen i sykehusene primært fokuserer på medisinske og spesialiserte rusbehandlingstiltak. Innovative løsninger må inkludere mer enn medisiner.
- Integrasjon med psykisk helsevern og somatiske avdelinger
Reformen foreslår en tettere integrasjon av TSB med psykisk helsevern og somatiske avdelinger, med bedre kobling til den offentlige helseforetaksstrukturen. Dette kan bidra til økt likhet og redusert stigma, men erfaringer fra psykisk helsevern viser at dette også kan medføre utilsiktede konsekvenser. Fokus på akutt stabilisering, kortere liggetider og medikamentell behandling kan resultere i flere «svingdørspasienter» og mindre tid til langsiktig rehabilitering. Det kan også medføre flere overføringer av pasienter mellom behandlingsnivåer, samt flytende grenseoppganger mellom politi, kriminalomsorg og psykiatri.
- Rollen til ideelle aktører
Tradisjonelt har ideelle aktører vært sentrale i utviklingen av rusfeltet. Vi opplever at vår rolle tones ned i reformen. Samtidig ser vi at helseforetakene styrkes og gis økt kontroll over planlegging og utvikling av TSB-tjenester. Dette kan redusere fleksibiliteten og mangfoldet i behandlingstilbudet. Vi oppfordrer regjeringen til å tydeliggjøre hvordan ideelle aktører skal bidra til å utfylle og komplementere det offentlige behandlingstilbudet.
- Prioritering av ikke-lovpålagte tilbud som oppfølgingssentrene
Det er positivt at reformen har ambisjoner for integrert ettervern. En helhetlig rusbehandling stopper ikke ved utskrivelse fra institusjon eller avslutning av behandling. Fokus bør ikke bare være på kortsiktig symptomlindring, men også på tiltak som fremmer stabilitet, mening, mestring og et verdig liv. Integrert ettervern, som inkluderer bolig, arbeid, sosialfaglig oppfølging og nettverksbygging, er avgjørende for å sikre varige resultater og forebygge tilbakefall. Derfor bør tilbud som våre oppfølgingssentre styrkes i kommunene.
Les også saken CRUX Verksgata i panelsamtale hos RHO om fremtidens ruspolitikk
Det er reformens del I, som er på høring. Stortingsmeldingen og opptak fra høringen ligger her.
CRUX har tidligere levert høringssvar til Rushåndhevingsutvalget, som er en del av reformarbeidet.