Prosjektet hun har deltatt på, sammen med andre deltakere og miljøterapeut Helene, har vært en stor suksess. Karoline har skrevet en liten tekst om hvor viktig tilbudet og ridningen er.
Dette er ukas høydepunkt. Her forsvinner de vonde tankene.
Når Sirkil er hentet og satt i båsen stiller jeg meg ved siden av han, helt inntil. Sirkil legger hodet helt inntil meg.
Det slippes opp inni meg, energien fra meg til Sirkil og fra Sirkil til meg.
Jeg trenger ikke bevise for Sirkil at jeg er noe. Fordi han ser meg, han ser meg og mitt indre.
Da vi starter med turen gjennom skogen er det mye fristelser, for Sirkil sin del er det mat/gress. Han elsker mat.
Sirkil må veiledes gjennom på turen, mat kan ikke spises hele tiden.
Det slår meg at Sirkil er helt lik meg. Jeg må sette grenser for meg og rusfriheten min hver dag, det er fristelser overalt.
Tiden med Sirkil i 10 uker har vært veldig fin. Jeg kommer til å savne han mye, med det Sirkil har lært meg vil jeg aldri glemme.