Gå til innholdet

Mandag 20. april mistet vi vår gode kollega og samarbeidspartner, psykiater og overlege, Boye Hammerstad.

Han var som vanlig på jobb denne mandagen. Senere, samme kveld ble han akutt syk og døde.

Boye var ferdig utdannet lege i 1983. Han arbeidet på Blakstad sykehus, senere Drammen DPS og Psykiatrisk avdeling Lier, fra 1984. Formell godkjenning som spesialist i psykiatri fikk han i april 1998. Ut over 1990-tallet ble han knyttet til Bergfløtt behandlingssenter, først på deltid som tilsynslege, og senere som overlege på full tid. Etter nesten 30 års trofast tjeneste ved Bergfløtt behandlingssenter, skulle han gått av med pensjon på sensommeren.

At Boye ikke var spesielt begeistret for all omorganisering, nye retningslinjer og "pakkeforløp" var ingen hemmelighet, og han var opptatt av hva faget tapte i møte med slike forsøk på "effektivisering". Boyes store hjerte banket for pasientene. Han klarte å skape god kontakt ved sin utradisjonelle og ukonvensjonelle form og humor. Han opprettholdt interesse, nysgjerrighet og håp for pasienter preget av langvarig alvorlig sykdom og lidelse.

Likeverd, samarbeid og vissheten om at vi alle har noe å lære av hverandre var grunnleggende for Boye. Han bidro til et trygt og stabilt miljø, uten profesjonskonflikter. Som kollegaer lærte vi Boye å kjenne som kunnskapsrik, hardtarbeidende, trofast og lojal, rolig og tålmodig, grundig og hjelpsom. Gjennom historiene og minnene vi deler om Boye i disse dager, kommer omsorgen hans, og evnen han hadde til å se den enkelte tydelig frem. Boye visste hvem som likte hvilken Twist i posen, og han sørget for at hver og en fikk den de likte best. Han var raus på så mange vis, og delte villig av kunnskap og historier.

Det satt langt inne for Boye å velge å gå av med pensjon. Men nå var avgjørelsen tatt, og han så frem til å dyrke sine interesser sjakk, litteratur, stedsnavns opprinnelse og riktig språk og språkbruk. Han hadde også planer om å ta opp igjen pianospillingen. Men først og fremst gledet han seg til å få mer tid sammen med familien sin. Dessverre ble det ikke slik.

Boye vil bli dypt savnet - først og fremst av sine nærmeste, men også av oss som kjente ham best fra hans arbeidsgjerning.

 


Oppdatert