Da far til Ole Richter drev Rostad gård, var den et mønsterbruk. Han innførte mange tekniske forbedringer og var blant annet en av de første som grov grøfter og drenerte jord i distriktet.
I dag er gården på rundt 1000 mål, og drives av gårdsbestyrer. Hovedbygningen ble bygget mot slutten av 1700-tallet. Ole Richter foretok omfattende påbygning av hovedhuset, med blant annet festsal og stort trapperom slik det er i dag. På denne måten fikk Rostad et herskaplig uttrykk og mer ble en representativ bygning egnet for en politiker med nasjonale ambisjoner. I dag brukes hovedbygningen av barnevernsinstitusjonen CRUX stiftelsen Rostad, både som kontorbygg, møtelokaler og spiserom. I hovedbygningens østre del finnes "Richter-rommet". Der er noen møbler og andre gjenstander fra Ole Richter bevart.
Ole Richter – Norges mann i Stockholm
Ole Richter ble født i 1829 på Rostad i Inderøy og ble etter hvert både høyesterettsadvokat, stortingsrepresentant og ordfører i Inderøy. Han avslo et tilbud om å bli norsk-svensk ambassadør i USA, men ble senere generalkonsul i London.
På Stortinget ble han kjent som en moderat og liberal Venstremann, som ønsket å bygge bro over politiske motsetninger. På denne tida var Norge i union med Sverige, og med sine diplomatiske egenskaper fikk Richter derfor tilbud om å bli Norges statsminister og fremste talsmann i Stockholm, som han takket ja til i 1884.
Stjernen faller
Under jusstudiene i London hadde Richter blitt kjent med Susan Wakeford Attree, en engelsk godseierdatter. De inngikk forlovelse, men hun døde før de rakk å gifte seg.
Han ble senere gift med Susans yngre søster, Charlotte, og de flyttet ut til hans hjemgård Rostad på Inderøy. Charlotte trivdes ikke noe særlig på Rostad eller i Skandinavia og følte seg langt borte fra familie og sosietetsliv. Hun slet også med helsa og fikk alkoholproblemer, og døde i 1885. Til tross for gnisninger mellom dem sørget Ole Richter over tapet av kona. I 1886 fikk han tillatelse til å opprette et privat gravsted hjemme på Rostad, og han fikk bygd opp et gravkammer inne i en stor gravhaug på gården. Charlottes båre ble satt inn her, og Richter fikk reist en obelisk på toppen av gravhaugen og -kammeret med innskriften «Til Amindelse om Statsministerinde Charlotte Wakeford Richter, f. Attree. Her Husband raised this monument in sorrow and affection”.
Hemmelig forlovet
Etter Charlottes død fant Ole Richter etter hvert trøst i den langt yngre Ebba Astrup. Hun ble født i Barcelona (1863), vokste opp i Stockholm og var datter av den rike forretningsmannen Hans Rasmus Astrup. De ble etter hvert hemmelig forlovet, men Richter hadde betenkeligheter med forholdet på grunn av aldersforskjellen; han var 34 år eldre enn henne, og han ante kanskje også at han var en fallende politisk stjerne.
I perioden som norsk statsminister, kom Richter på kant med flere andre sentrale politikere, både på grunn av personlige forhold og ulikt ståsted i politiske saker. Da Bjørnstjerne Bjørnson i en tale feilsiterte et brev han hadde mottatt fra Richter, med den følge at Richter ble stemplet som illojal til den sittende norske regjering, førte dette til en dyp politisk krise. Richter tok dette svært tungt, og i tillegg hadde han gjennom flere år slitt med depresjoner. Det endte med at han begikk selvmord på statsministerhotellet i Stockholm 18. juni 1888. Ebba Astrup sørget dypt over sin forlovede.
Gravlagt i mausoleet på Rostad
Fordi Richter hadde begått selvmord, påla biskopen at det ikke skulle forrettes gravferdsseremoni og at han ikke fikk begraves i signet jord på kirkegården. Det var også gått ut ordre fra høyeste hold om at ingen offentlige tjenestemenn skulle delta i begravelsen.
Like fullt var det over 200 kranser og mer enn 1000 personer i kirka. Han ble siden gravlagt ved siden av sin kone Charlotte i gravkammeret på Rostad. Ett av Norges svært få mausoleer.
I forbindelse med reparasjonsarbeider i 2007 ble taket i gravkammeret åpnet. Der fant man noe som kan være en kjole, brev og telegrammer, et herreskjerf, lommebok og en revolver. På grunn av fuktskader var brevene dessverre uleselige, men man antar at revolveren er den samme som Richter begikk selvmord med.
Foto: Inger Marie Kimo/TRFK
Rostad barnehjem (1902)
Ebba Astrup besøke Rostad første gang i forbindelse med Richters gravferd. Da «Foreningen til Omstreifervæsenets Modarbeidelse» ønsket å kjøpe Rostad gård i 1899, og bruke den som barnehjem, grep hun muligheten og flyttet dit. Ebba var meget rik og ga et betydelig pengebidrag til kjøp av Rostad, og til opprettelsen av Rostad barnehjem. Det ble offisielt åpnet i 1902, etter tre år med ombygging og forberedelser og hun ble Rostad barnehjems første bestyrerinne.
Mor Rostad og Kongens fortjenestemedalje i gull
Ebba Astrup ble født i Barcelona i 1863 som datter av den rike forretningsmannen Hans Rasmus Astrup. Hun vokste opp i Stockholm, og bestemte seg tidlig i ungdomsårene for at hun ville vie sitt liv til arbeidet med fattige barn. Ebba brukte mye av formuen sin på driften av Rostad barnehjem.
Ebba mottok i 1923 Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats med barnehjemmet (1899-1918).
Barna på Rostad barnehjem hadde gode materielle levekår. Regninger og bilag på alle varer og tjenester fra Ebba Astrups tid på Rostad ble funnet i 2012. De viser at forholdene var gode når det gjelder kosthold, klær, sko, lege, tannlege, medisinkjøp etc.
På gården ble det dyrket en rekke grønnsaker, og i kjelleren ble det anlagt et lite meieri. Matvarer som var vanskelige å få kjøpt på landsbygda, ble til ulike anledninger kjøpt hos butikken Lykke i Trondheim, bl.a. sydfrukter, ulike typer oster og allskens kryddersorter. Fra tidlig 1900-tall fikk barna tran som kosttilskudd, et ishus ble bygd til bevaring av mat og ved sjøen ble det bygd et badehus. Det var eget skomakerverksted og egen systue.
Barna gikk på den lokale folkeskolen, Utøy skole. Ekstra undervisningstiltak kunne være nødvendig, derfor ble det på barnehjemmet allerede i 1908 ansatt en "lærerinde til å ta seg av av den første undervisning av småbørnene og lekselesning med skolebørnene". Det ble kjøpt inn ulike barnebøker til etter hvert et godt lite bibliotek, og det var opplesningskvelder med sang og håndarbeid.
Når folkeskolen var fullført, fikk flere av barna tilbud om videre skolegang. Det var folkehøgskole, sykepleieskole, snekkerskole og andre skoler eller kurs. Bilagene viser også at noen fikk småjobber på barnehjemmet mot betaling etter endt folkeskole. De som ble fosterhjemsplasserte fulgte Ebba opp med korrespondanse og besøk. Ebba Astrup ble etter hvert bare kalt Mor Rostad.
Pengegave og egen stiftelse
Ved 25-årsjubileet i 1927 ga Ebba Astrup 100 000 kroner som gave til Rostad barnehjem. Dette for å sikre driften og for å ta vare på Rostads historie og tradisjoner. En forutsetning for denne gave var at Rostad ble omstøtt til egen stiftelse. Dette ble gjort, og Rostad er fortsatt en egen stiftelse.
Ebba Astrup ble gift med Sofus Eggen fra Verdal, og flyttet til hans hjemgård. Hun gjorde en avtale med ham om at hun ved sin død skulle gravlegges på Rostad. To år etter hennes død ble urnen satt ned i toppen av gravhaugen, over gravkammeret.
Et midtpunkt i grenda
Etter en forholdsvis kort periode med Gudrun Schau som bestyrerinne, tok Magnhild Bye over i 1926. Hun fungerte kontinuerlig som bestyrerinne til barnehjemmet ble nedlagt i 1952. Hun beskrives i alle omtaler som et "enestående menneske med stor omsorgsevne", og som en viderefører av Ebba Astrups tanker og ideer. Mange barn som søkte tilbake til Rostad når livet hadde blitt for vanskelig, fikk hjelp til en ny start hos Magnhild Bye.
Rostad barnehjem var på mange måter et midtpunkt i grenda. Eldre folk som vokste opp i denne tida forteller at deres forhold til Rostad bar preg av respekt. Årets høydepunkt i grenda var juletrefesten på Rostad. Hele grenda ble bedt, og det var kaker og desserter så mye man orket og gaver til alle barna, forteller noen som opplevde dette.
På skolen oppsto vennskap mellom rostadbarna og barna i grenda, og mange brevvekslet i mange år etter de flyttet fra Rostad. Ved nedleggelsen av barnehjemmet i 1952, var det innbedt til stor markering på Rostad. Flere "barn" som hadde vært på Rostad for 20, 30 og 40 år siden kom for å delta.
Rostad ungdomsheim (1960)
Etter nedleggelsen i 1952, ble Rostad ombygd fra barnehjem til ungdomsheim, og ble åpnet i 1960. Nå var det en annen målgruppe, "vanskeligstilte gutter" i alderen 14-15 år, som kom til Rostad.
Styrer og pedagog Asbjørn Langås og psykolog Tormod Sletten ble sentrale personer i planleggingen av arbeidet med ungdommene. Sogneprest Arne Frisvold i Inderøy ble også en betydelig bidragsyter. Da ungdomsheimen startet var meningen at ungdommene skulle få arbeidstrening og opplæring på gårdsbruket på Rostad.
Men man oppdaget tidlig at ungdommene manglet grunnleggende skolegang. Folkeskole, og noe senere ungdomsskole, ble derfor hovedmålet i arbeidet.
Skole måtte bygges, og en storstilt utbyggingsperiode startet. Undervisningen begynte først i hovedbygningen, men etter få år sto skolebygningen ferdig med teorirom, yrkesskole og gymsal. Rolf Hofmo i STUI (statens ungdoms- og idrettskontor) ble en sentral medspiller i den videre utbygging. Snart sto to hoppbakker, bandybane, lysløype, gress fotballbane og musikkrom for bandaktivitet klar til bruk for en meget aktiv guttegjeng. Flere lærere og miljøarbeidere ble ansatt, og det ble bygd en rekke boliger på eiendommen til disse yrkesgruppene som for en stor del var familiefolk. Rostad ble på kort tid trolig en av de best utstyrte barnevernsinstitusjoner i landet. Lokalbefolkningen benyttet i mange år idrettsanleggene på Rostad. Dette skapte et godt forhold til bygdemiljøet.
Rostad ble en skolebasert institusjon på dagtid, og med praktisk arbeidstrening på gården, i fjøset og kjøkkenet om ettermiddagene. Turer, idrett og friluftsliv i helgene ble også sentrale aktiviteter i arbeidet med svært aktive og til dels krevende ungdommer helt fram til 2000-tallet. Da begynte en nødvendig omlegging av både arbeidsmetoder, målsetting og målgruppe.
Kilder: Trøndelag fylkeskommune, Vidar Berdahl, Rostads venner og Stortingsarkivet