Faglig fokus Del For at ungdom skal kunne delta aktivt i eget behandlingsløp, trenger de trygge og troverdige relasjoner over tid, en opplevelse av trygghet i hverdagen og en forståelse av sammenhengen i eget liv. Trygghet, relasjon og affektregulering er grunnpilarene i vårt miljøterapeutiske arbeid. Ungdom som bor hos oss skal motiveres til å delta på brukerundersøkelser, tilsynsbesøk og andre fora der deres stemme blir hørt. Vår oppgave er å sørge for at dette fører til konkrete tiltak og tydelige tilbakemeldinger til ungdommene. Våre metodiske faglige fokusområder Traumebevisst omsorg er en forståelsesramme og et kunnskapsgrunnlag som er integrert i organisasjonen og i det daglige arbeidet med ungdommene. Komponentene trygghet, relasjon og affektregulering er grunnpilarene i det miljøterapeutiske arbeidet. På våre avdelinger skal det være et trygt klima for åpenhet og nysgjerrighet rundt følelsesladde tema og situasjoner. Det skal være en gjensidig forståelse for at vi alle trenger å arbeide med egen emosjonsregulering for å kunne møte hverandre på en tryggest mulig måte. Det skal være gjensidig respekt for at både ungdom og ansatte må utvikle seg selv og støtte hverandre i å håndtere krevende situasjoner. Språksetting og arbeid med å skape felles forståelse for følelsesutløsende situasjoner, skal bidra til økt forståelse for kognitive prosesser hos oss selv og andre. Sosial kompetanse Sosial kompetanse kan enkelt beskrives som individets evne til å samhandle med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan barn og unge forholder seg til omgivelsenes forventninger, og hvordan de dekker sine sosiale behov, og sosial kompetanse framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Aggression Replacement Training (AART) Det finnes mange metoder og programmer for å utvikle sosial kompetanse. I CRUX arbeider vi med kognitiv atferdsteori med utgangspunkt i programmet Aggression Replacement Training (A.R.T.®). AART er den norske versjonen av programmet som inneholder mange viktige elementer innenfor sosiale kompetanseutvikling; emosjonsregulering, empatitrening, emosjonell bevissthetstrening, sosial ferdighetstrening, problemløsningstrening og konflikthåndtering. Treningen kan foregå i grupper sammen med andre ungdom og/eller individuelt tilpasset hver enkelt. Alle ungdom skal ha sosial kompetanse styrking som utviklingspunkt mens de bor hos oss. Vi har utdannet AART trenere ved alle våre avdelinger, i regi av Diakonhjemmets Høyskole i Rogaland. Det utdannes også AART trenere fremover i samarbeid med Bufetat og PREPSEC Norge. Familie og nettverksarbeid Å se hele mennesket betyr at vi kan ikke gi god omsorg og behandling uten å involvere ungdommenes omgivelser (familie, venner m.m.) i utviklingsarbeidet. Ungdommen er hos oss i CRUX i en kort periode og skal kunne flytte ut med styrket positiv kontakt og involvering fra familie og venner. Målet er å gjenopprette eller forsterke positive relasjoner mellom ungdommen, foresatte og øvrig positivt nettverk. I denne prosessen vil ulike typer veiledning være viktig for å videreføre og vedlikeholde positive samhandlingsmønstre. Familieråd er et godt tiltak for å aktivisere ressursene som finnes rundt en ungdom. Vi ønsker at alle ungdom gjennomfører minst ett familieråd i løpet av oppholdet. Vi skal ha som mål å overføre viktige hjelperroller over til naturlige arenaer og nettverk, slik at ungdommen står sterkt ved avslutning av oppholdet hos oss. Mestring og motivasjon Alle mennesker vokser gjennom å oppleve mestring. Dette gjelder særlig ungdommene hos oss. Vi skal aktivt legge til rette for mestring i dagtilbud og på fritiden basert på ungdommens historie, styrker og behov. Små avdelinger skal bidra til stor grad av tilrettelegging for mestringsopplevelser i hverdagen. Trygge relasjoner som følger ungdommen gjennom utfordringene over tid, skal bidra til troverdige og positive tilbakemeldinger på ungdommens innsats som gir utvikling. Personalets kompetanse og erfaring innen idretts- og fritidsaktiviteter skal bidra til at ungdommene finner arenaer hvor de kan oppleve mestring. Når ungdom er klar for det, skal de få hjelp til å sortere egen motivasjon og legge en plan for videre vekst og utvikling. Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil. Målet er å styrke ungdommens egen motivasjon og engasjement i forhold til endringer. Samtalen vil alltid være klientsentrert, altså at ungdommens oppfatninger, tanker og opplevelser er utgangspunktet for samtalene. Psykisk helse Psykisk helse står helt sentralt i vårt omsorgstilbud og behandlingsopplegg. De fleste ungdommene som kommer til oss er i perioder preget av indre kaos, uro og generelle psykiske helsevansker. Kontakt og tett samarbeid med offentlig helsetilbud er viktig for å sørge for et godt nettverk rundt hver ungdom. I tillegg har miljøterapeutene ungdommenes psykiske helse som et sentralt tema både i hverdagen og mer strukturert i de ukentlige samtalene med ungdommene. Alle ungdommer hos oss skal ha tilbud om psykologbehandling hos BUP eller PUT. Behandlingsforståelse Vi tar utgangspunkt i ungdommens utfordringer og ressurser. Arbeidet forutsetter systematisk og målrettet tankegang (metodisk arbeid) basert på ulike teorier, samt at personalet er i stand til å nyttiggjøre seg denne kunnskapen. Miljøterapien har sin arena i hverdagens aktiviteter, og innebærer en reflektert, aktiv og kreativ bruk av tilgjengelige ressurser i en gitt situasjon. Det er viktig å skape arenaer for vekst, modning og å gi overførbare relasjonserfaringer for å fremme og tydeliggjøre hensiktsmessige samhandlingsmønstre. I et videre perspektiv handler dette om å se ungdommens behov, om å sette nødvendige grenser og å stimulere til undring og utforskning sammen med barnet/ungdommen. Fasesystemet I CRUX jobber vi med mange av ungdommene i et behandlingsforløp som går over fem faser. Formålet med fasesystemet er å synliggjøre behandlingsforløpet, rette fokus mot behandling/mål og bidra til økt selvstendighet hos ungdommen. Vi forventer ikke at alle målene i den enkelte fase blir oppfylt. De må forstås som mål og ideal. Ungdommen kan ta med seg enkelte mål fra en fase over i neste, dersom det vurderes at ungdommen ellers er klar for neste fase. Ungdommer blir ikke "satt ned" i fase. Hvert faseopprykk blir markert på den aktuelle avdelingen i form av en samling med alle ungdommene, og med overrekkelse av en symbolsk gave. Hver tredje måned har hovedkontaktene ansvar for å evaluere ungdommens utvikling med utgangspunkt i tiltaksplan, handlingsplan og behandlingsmålene i den aktuelle fase. Denne rapporten brukes også som utgangspunkt for vurdering av faseopprykk.