Gå til innholdet

Ofte stilte spørsmål

Hvem kan kontakte barnevernet? 
Alle kan kontakte barnevernet, både familie, venner og naboer. 
Hva gjør man når man er i krise? 

I akutte situasjoner kan man kontakte barneverntjenesten. De fleste større kommuner har en barnevernvakt som man kan kontakte utenom barneverntjenestens åpningstid. Barnevernvakten vil kunne fatte akuttvedtak om midlertidig plassering i beredskapshjem eller institusjon. Barneverntjenesten har ansvar for å følge opp barn/ familier i krise.


Hvor henvender jeg meg hvis jeg er bekymret for et barn eller ungdom?
I hver kommune er det en barneverntjeneste hvor det er mulig å ta kontakt og drøfte problemstillinger. Du kan ta kontakt på telefon eller send en skriftlig bekymringsmelding. 
Hva skjer når barnevernet har mottatt en bekymringsmelding? 
Når barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding har de 1 uke til å beslutte om de skal ta saken videre for en undersøkelse etter Lov om Barneverntjenester §2-1 eller henlegge meldingen. Dersom det blir besluttet en undersøkelse har barneverntjenesten 3 mnd til å gjennomføre undersøkelsen. 
Kan man søke ungdom direkte inn på en av avdelingene til CRUX?

Nei, plasseringer i institusjon foretas av det kommunale barnevernet i samarbeid med enhet for inntak i det statlige barnevernet (Bufetat). Plasseringer foretas med hjemmel i barnevernloven.


Hva kan man ta opp i samtale med barneverntjenesten? 
Du kan snakke med barnevernet om både bekymring knyttet direkte til barnet/ungdommens atferd eller livssituasjon i hjemmet. 
Hva er et hjelpetiltak? 

Et hjelpetiltak er tiltak som iverksettes for å gi støtte og hjelp til barn og familier i vanskelige situasjoner. Hjelpetiltakene skal bidra til å styrke barnets oppvekstvilkår og familiedynamikk. Eksempler på hjelpetiltak kan være hjemmebesøk med praktisk og følelsesmessig støtte, støtteperson eller avlastning, støtte til aktiviterer, kurs og opplæring.

Hjelpetiltakene tilpasses den enkelte families behov og kan være både frivillige og pålagte tiltak. Målet er å sikre at barnet har trygge og stabile forhold i sitt hjemmemiljø.


Er det andre som kan gi hjelp? 
Mange tenåringer opplever i perioder at livet kan være vanskelig. Det kan derfor være behov for samtalepartnere som kan være til hjelp med å sortere tanker og opplevelser. Lege og barnevernets leder har henvisningsmyndighet til Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). På skolene kan helsesøster og rådgiver kontaktes. Mange kommuner har også helsestasjon for ungdom, der ungdommer kan møte lege og helsesøster. 
Oppdatert