Gå til innholdet
Troen på å delta aktivt i eget behandlingsløp krever trygge og troverdige relasjoner over tid, en følelse av trygghet i hverdagen, og en forståelse av sammenhengen i eget liv. 
5D3_8316
Trygghet, relasjon og affektregulering er grunnpilarene i vårt miljøterapeutiske arbeid. 
Ungdom som bor hos oss skal motiveres til å delta på brukerundersøkelser, tilsynsbesøk og andre fora der deres stemme blir hørt. Vår oppgave er å sørge for at dette skal føre til konkrete tiltak og tilbakemeldinger til dem. 

Våre metodiske faglige fokusområder
Traumebevisst omsorg er en forståelsesramme og en kunnskap som er integrert i organisasjonen og i det daglige arbeidet med ungdommene. Komponentene trygghet, relasjon og affektregulering er grunnpilarene i det miljøterapeutiske arbeidet. 

På våre avdelinger skal det være ett trygt klima for åpenhet og nysgjerrighet rundt følelsesladde tema og situasjoner. Det skal være en gjensidig forståelse for at vi alle trenger å arbeide med egen emosjonsregulering for å kunne møte hverandre på en tryggest mulig måte. Det skal være gjensidig respekt for at alle, voksne og ungdom, må trene individuelt og sammen på å utvikle hverandre til bedre å møte hverandre i vanskelige situasjoner. Språksetting og arbeid med å skape felles forståelse for emosjonstriggende situasjoner, skal bidra til økt forståelse for kognitive prosesser hos oss selv og andre.

Sosial kompetanse
Forenklet betyr sosial kompetanse individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan barn og unge forholder seg til omgivelsenes forventninger, og hvordan de dekker sine sosiale behov, og sosial kompetanse framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer.

Aggression Replacement Training (AART)
Innen sosial kompetansetrening finnes det mange forskjellige programmer og metoder. I CRUX har vi valgt å jobbe med kognitiv atferdsteori med utgangspunkt i programmet "Aggression Replacement Training" (A.R.T.®, AART er den norske versjonen). Dette programmet inneholder mange viktige elementer innenfor sosiale kompetanseutvikling; emosjonsregulering, empatitrening, emosjonell bevissthetstrening, sosial ferdighetstrening, problemløsningstrening og konflikthåndtering. 

Treningen kan foregå i grupper sammen med andre ungdom og/eller individuelt tilpasset hver enkelt. Alle ungdom skal ha sosial kompetanse styrking som utviklingspunkt mens de bor hos oss.
Vi har utdannet AART trenere ved alle våre avdelinger, i regi av Diakonhjemmets Høyskole i Rogaland. Det utdannes også AART trenere fremover i samarbeid med Bufetat og PREPSEC Norge. 

Familie og nettverksarbeid
Å se hele mennesket betyr at vi ikke kan drive godt omsorgs- og behandlingsarbeid uten å trekke med ungdommens omgivelser (familie, venner m.m.) i vekstarbeidet. Ungdommen er hos oss i CRUX i en kort periode og skal kunne flytte ut med styrket positiv kontakt og involvering i fra familie og venner. 

Målet er å gjenopprette eller forsterke positive relasjoner mellom ungdommen, foresatte og øvrig positivt nettverk. I denne prosessen vil ulike typer veiledning være viktig for å videreføre og vedlikeholde positive samhandlingsmønstre. Familieråd er et godt tiltak for å aktivisere de ressurser som finnes rundt en ungdom. Vi ønsker at alle ungdom gjennomfører minst ett familieråd i løpet av oppholdet. Vi skal ha som mål å overføre viktige hjelperroller over til naturlige arenaer og nettverk, slik at ungdommen står sterkt ved avslutning av oppholdet hos oss.

Mestring og motivasjon
Alle mennesker generelt, og ungdommene hos oss spesielt, vokser på å oppleve mestring og å etablere tro på egen mestringsevne. Vi skal aktivt legge til rette for mestring i dagtilbud og på fritiden basert på ungdommens historie, styrker og behov. 

Små avdelinger skal bidra til stor grad av tilrettelegging for mestringsopplevelser i hverdagen. Trygge relasjoner som følger ungdommen gjennom utfordringene over tid, skal bidra til utviklende og troverdige positive tilbakemeldinger på ungdommens innsats. Gode ferdigheter og bred erfaring innen ulike sport- og fritidsaktiviteter skal gjøre personalet i stand til å hjelpe ungdommene til å finne «rett» arena for mestringsopplevelser.

Når ungdom er klar for det, skal de få hjelp til å sortere egen motivasjon og legge en plan for videre vekst og utvikling. Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil. Målet er å styrke ungdommens egen motivasjon og engasjement i forhold til endringer. Samtalen vil alltid være klientsentrert, altså at ungdommens oppfatninger, tanker og opplevelser er utgangspunktet for samtalene.

Psykisk helse
Psykisk helse står helt sentralt i vårt omsorgstilbud og behandlingsopplegg. Ungdommene som kommer til oss er stort sett alle i perioder preget av indre kaos, uro og generelle psykiske helse vansker. Kontakt og tett samarbeid med offentlig helsetilbud er viktig for å sørge for et godt nettverk rundt hver ungdom. I tillegg har miljøterapeutene ungdommenes psykiske helse framme som tema både i hverdagen og mer strukturert i de ukentlige samtalene med ungdommene. Alle ungdommer hos oss skal ha tilbud om psykologbehandling hos BUP eller PUT. 

Behandlingstenkning
"Helheten er mer enn summen av delene". Vi tar utgangspunkt i ungdommens utfordringer og ressurser. Arbeidet forutsetter systematisk og målrettet tankegang (metodisk arbeid) basert på ulike teorier, samt at personalet er i stand til å nyttiggjøre seg denne kunnskapen. 

Miljøterapien har sin arena i hverdagens aktiviteter, og innebærer en reflektert, aktiv og kreativ nyttig gjøring av tilgjengelige ressurser i en gitt situasjon. Det er viktig å skape arenaer for vekst, modning og å gi overførbare relasjonserfaringer for å fremme og tydeliggjøre hensiktsmessige samhandlingsmønstre. I et videre perspektiv handler dette om å se ungdommens behov, om å representere de nødvendige grenser og å stimulere til undring og utforskning sammen med barnet/ungdommen. 

Fasesystemet
I CRUX jobber vi med mange av ungdommene i et behandlingsforløp som går over fem faser. Formålet med fasesystemet er å synliggjøre behandlingsforløpet, bidra til å rette fokus mot behandling/målsetninger og jobbe mot økt selvstendiggjøring hos ungdommen. 

Vi forventer ikke at alle målsetningene i den enkelte fase blir oppfylt. Målsetningene må forstås som mål og ideal, og ungdommen kan ta med seg enkelte målsetninger fra en fase over i neste, dersom det vurderes at ungdommen ellers er klar for neste fase. Ungdommer blir ikke "satt ned" i fase. Hvert faseopprykk blir markert på den aktuelle avdeling i form av en samling med alle ungdommene, og med overrekkelse av en symbolsk gave. 

Hver tredje måned har hovedkontaktene ansvar for å evaluere ungdommens utvikling med utgangspunkt i tiltaksplan, handlingsplan og behandlingsmålsetningene i den aktuelle fase. Denne rapporten brukes også som utgangspunkt for vurdering av faseopprykk.
Oppdatert