Gå til innholdet
Gården Rostad har på flere vis fått sin plass i norsk historie. Rostad huser i dag et av Norges svært få mausoleer. Og det var på denne gården Ole Richter, norsk statsminister i Stockholm under unionstiden med Sverige (1884-88), vokste opp. Gården var i Richters morslekt fra slutten av 1600 tallet. Her skulle også Ebba Astrup åpne barnehjem i 1902.  
rostad_1890
Rostad gård på Inderøy ca. 1890
Da far til Ole Richter drev Rostad gård, var den et mønsterbruk. Han innførte mange tekniske forbedringer og var blant annet en av de første som grov grøfter og drenerte jord i distriktet. 
I dag er gården på rundt 1000 mål, og drives av gårdsbestyrer. Hovedbygningen ble bygget mot slutten av 1700-tallet. Ole Richter foretok omfattende påbygning av hovedhuset, med blant annet festsal og stort trapperom slik det er i dag. På denne måten fikk Rostad et herskaplig uttrykk og mer ble en representativ bygning egnet for en politiker med nasjonale ambisjoner. I dag brukes hovedbygningen av barnevernsinstitusjonen CRUX stiftelsen Rostad, både som kontorbygg, møtelokaler og spiserom. I hovedbygningens østre del finnes "Richter-rommet".  Der er noen møbler og andre gjenstander fra Ole Richter bevart.   

Ole Richter – Norges mann i Stockholm
Ole Richter ble født i 1829 på Rostad i Inderøy og ble etter hvert både høyesterettsadvokat, stortingsrepresentant og ordfører i Inderøy. Han avslo et tilbud om å bli norsk-svensk ambassadør i USA, men ble senere generalkonsul i London.

På Stortinget ble han kjent som en moderat og liberal Venstremann, som ønsket å bygge bro over politiske motsetninger. På denne tida var Norge i union med Sverige, og med sine diplomatiske egenskaper fikk Richter derfor tilbud om å bli Norges statsminister og fremste talsmann i Stockholm, som han takket ja til i 1884.
ole-richter-kilde-stortingsarkivet

Stjernen faller
Under jusstudiene i London hadde Richter blitt kjent med Susan Wakeford Attree, en engelsk godseierdatter. De inngikk forlovelse, men hun døde før de rakk å gifte seg.

Han ble senere gift med Susans yngre søster, Charlotte, og de flyttet ut til hans hjemgård Rostad på Inderøy. Charlotte trivdes ikke noe særlig på Rostad eller i Skandinavia og følte seg langt borte fra familie og sosietetsliv. Hun slet også med helsa og fikk alkoholproblemer, og døde i 1885. Til tross for gnisninger mellom dem sørget Ole Richter over tapet av kona. I 1886 fikk han tillatelse til å opprette et privat gravsted hjemme på Rostad, og han fikk bygd opp et gravkammer inne i en stor gravhaug på gården. Charlottes båre ble satt inn her, og Richter fikk reist en obelisk på toppen av gravhaugen og -kammeret; med innskriften «Til Amindelse om Statsministerinde Charlotte Wakeford Richter, f. Attree. Her Husband raised this monument in sorrow and affection”.

I tida etter Charlottes død fant Ole Richter etterhvert trøst i den langt yngre Ebba Astrup. De ble etter hvert hemmelig forlovet, men Richter hadde betenkeligheter med forholdet på grunn av aldersforskjellen; han var 34 år eldre enn henne, og han ante kanskje også at han var en fallende politisk stjerne.

I perioden som norsk statsminister kom Richter på kant med flere andre sentrale politikere, både på grunn av personlige forhold og ulikt ståsted i politiske saker. Da Bjørnstjerne Bjørnson i en tale feilsiterte et brev han hadde mottatt fra Richter, med den følge at Richter ble stemplet som illojal til den sittende norske regjering, førte dette til en dyp politisk krise. Richter tok dette svært tungt. I tillegg hadde han gjennom flere år slitt med depresjoner. Det endte med at han begikk selvmord på statsministerhotellet i Stockholm 18. juni 1888.

Mausoleet - gravstedet på Rostad
Siden Richter hadde begått selvmord, fikk han ikke begraves i signet jord på kirkegården, og biskopen påla at det heller ikke skulle forrettes gravferdsseremoni. Men soknepresten Albert Lange mausoleet-2var uenig. Det hadde også gått ut ordre fra høyeste hold om at ingen offentlige tjenestemenn skulle delta i begravelsen. Like fullt var det over 200 kranser og mer enn 1000 personer i kirka. Han ble siden gravlagt ved siden av sin kone Charlotte i gravkammeret på Rostad. Ett av Norges svært få mausoleer. Dette gravminnet forteller en gripende historie om tre sammenvevde skjebner; historien om en statsminister, en engelsk frue, hemmelig kjærlighet, politiske svertekampanjer, selvmord og et barnehjem. Foto: Inger Marie Kimo/TRFK

«Mor Rostad» fi
kk Kongens fortjenestemedalje i gull
Første gang Ebba Astrup fikk besøke Rostad var i forbindelse med Richters gravferd, og hun sørget dypt over sin forlovede. Da «Foreningen til Omstreifervæsenets Modarbeidelse» i 1899 ønsket å kjøpe Rostad gård og bruke den som barnehjem, grep hun muligheten og flyttet dit. Ebba var av rik familie og bidrog antagelig med et større beløp til kjøpet av gården. Hun ble barnehjemmets første bestyrerinne. Rostad er barnevernsinstitusjon den dag i dag.

Ebba fikk etter hvert tilnavnet «Mor Rostad» for sin innsats med barnehjemmet, og fikk i 1923 Kongens fortjenestemedalje i gull. I 1907 fikk hun også oppført fronten på Richters gravkammer til minne over sitt livs store kjærlighet. Hun ble senere gift med Sofus Eggen fra Verdal og flyttet til hans hjemgård, men hun gjorde avtale med ham om at hun ved sin død skulle gravlegges på Rostad. To år etter hennes død ble hennes urne satt ned i toppen av gravhaugen, over gravkammeret. Ebba Astrup hadde i alle år Richters dødskule. Den fulgte med i urnen.

Taket i gravkammeret ble åpnet i forbindelse med reparasjonsarbeider i 2007. Da fant man noe som kan være en kjole, noen brev og telegrammer, et herreskjerf, en lommebok og en revolver. På grunn av fuktskader var brevene dessverre uleselige, men man antar at revolveren er den samme som Richter begikk selvmord med. -Er dette en siste kjærlighetserklæring fra Ebba?

Kilder: Trøndelag fylkeskommune, Rostads venner og Stortingsarkivet
Oppdatert