Kjære CRUX’ere. Det er mange sommerbrev for tiden som innleder med at dette er en merkelig, litt rar tid – og de har jo rett. Koronaepidemi, smittevernregler, nedstengninger, hjemmekontor, permitteringer, økt arbeidspress, folk som har mistet jobben sin, statistikker over smittede og døde i Norge og i verden, alt dette har skapt fortvilelse, bekymring og uro hos folk.
Epidemien har påvirket oss på de fleste områdene i livet, både på jobb og privat. Samtidig har det også hatt en viss samlende effekt. Vi har fått en fornyet forståelse for at vi henger sammen, som verden, som folk, som organisasjon, som familier og venner, - og at det den ene gjør har betydning for den andre. Menneskene er avhengige av fellesskapene, både det store samfunnsfellesskapet og de mindre, personlige fellesskapene.
Koronasituasjonen har satt mange på prøve, også i CRUX. Noen virksomheter har vært stengt for ordinær drift, eller bare holdt delvis åpent. Alle har måttet tenke nytt og forholde seg til eksterne og interne føringer. Ansatte og ledere har i denne situasjonen vist stor grad av fleksibilitet og innsatsvilje. I hovedstyremøtet forrige uke ble dette særlig bemerket, og styreleder ba meg hilse og takke alle, også på vegne av styret.
I vanskelige tider blir verdiene våre, hva som er viktig for oss, satt på prøve. En av verdiene som særlig har vært utfordret er solidaritet, - det å se bort fra egosentriske behov for å styrke fellesskapet, samholdet og samhørigheten. Helt konkret har det handlet om ikke å foreta reiser som myndighetene advarer mot, ikke hamstre eller dra fordeler for seg selv som går ut over fellesskapet, ikke oppsøke større folkemengder, og mer positivt; kontakte dem som er mest isolert, handle for eldre eller syke som ikke kommer seg ut, lytte til dem som er bekymret og strekke seg litt lenger for at ting skal gå ihop. Solidaritet handler om konkrete valg, konkret atferd til beste for fellesskapet. Det har vi lært nå, vel.
Et annet spørsmål er hvilke fellesskap vi er solidariske med. Er det fellesskapene av dem som ligner oss selv, dem som er enige med oss, som deler våre økonomiske kår, våre kulturelle og ideologiske forestillinger, vår psykiske og fysiske helse, vår måte å være på eller kle seg på? Eller er det et større «Vi», på tvers av ulik gruppetilhørighet og preferanser vi er fortrolige med? Ingen av oss er fri for fordommer, men de siste ukene har også minnet oss om hvor viktig nettopp menneskesynet er for hvor stort nedslagsfelt solidariteten har. Etter at George Floyd ble drept i Minneapolis har den offentlige samtalen rundt rasisme og mer generelle mekanismer for utestengelse spredd seg, og mange har stått frem, også her i Norge, med sine historier om diskriminering, mobbing og vold.
Verdiene til CRUX som diakonal virksomhet, tar nettopp utgangspunkt i et stort «Vi» som omfatter solidaritet på tvers av gruppetilhørighet og skillelinjer. Våre verdier, Helhjertet og Raus, Dristig og Solid, skal fremme dette «Vi’et» gjennom omsorgsfulle og inkluderende fellesskap. Derfor er jeg stolt av å være en del av CRUX. Det har virkelig vært meningsfullt, særlig nå, å være del av en organisasjon som jobber for inkludering og integrering av mennesker som er i utsatte og sårbare livssituasjoner, og som bygger solidaritet på tvers av gruppetilhørighet. Stor takk til alle dere i hver enkelt virksomhet og på hovedkontoret som bidrar til dette!
Takk for stå-på-vilje og for solidaritetsarbeid i dette halvåret som har vært!
Med ønske om en riktig god sommer
Helmuth M. Liessem
Generalsekretær