Gå til innholdet

Da nærmer det seg slutten av året og det er tid for julefeiring i de tusen hjem. Noen med familie rundt seg, andre på jobb, og atter andre sitter alene, særlig nå, denne julen.

Julen handler om forventning, om fellesskap, om tradisjoner og fest. Fire helt sentrale elementer i et menneskeliv som alle er ment å gi oss glede og styrke.

Men forventningene kan bli for store, fellesskapene for trange, tradisjonene for rigide, og festen bare for de rike og sterke.

I CRUX vet vi at forventninger må være tilpasset situasjonen, at de ofte må være større til oss selv enn til andre, at fellesskapene må romme forskjellighet dersom de skal funke, at tradisjonene er til for menneskene, og ikke omvendt – og, ikke minst, at alle er invitert til festen, kanskje særlig de som føler at de ikke strekker til.  

For meg er dette også kjernen i julebudskapet; alle er invitert, slik de er, med det de bringer med seg til festen. Alle, virkelig? Er ikke det for ambisiøst, nærmest umulig? Hva med å være litt realistisk? Hva med ikke å slenge rundt seg med «gode juletanker» og heller innse at vi faktisk ikke kan romme alle, at ikke alle passer inn, at noen må være utenfor for at det skal være et «innafor»? Dette er menneskets lodd, sånn er livet, rett og slett!

Men om julebudskapet ikke oppleves realistisk, så utfordrer det oss uansett på de beinharde realitetene som finnes i samfunnet, i fellesskapene, i familier og hos den enkelte. Ensomhet, utenforskap, trangsyn, rigiditet, og fester for de utvalgte.

I CRUX er vi langt fra perfekte, og vi får ikke til alt vi vil, men vi vet at julebudskapet ikke blir en realitet om vi bare skal være «realistiske». Derfor prøver vi. Derfor står vi på.

Takk til alle dere CRUX’ere som jobber for å oppfylle julebudskapet gjennom hele året – og særlig takk til dere som er på vakt gjennom julen.

Med ønsker om gode juledager.

dsc_0052




Helmuth M. Liessem
Generalsekretær

 

 

Oppdatert