-Det var et slags lykketreff at vi ved RVTS vest fikk henvendelsen fra CRUX om å samarbeide om et digitalt kompetanseprogram. Vi hadde tenkt lenge at vi burde lage noe slikt, og koronapandemien gjorde det jo ikke mindre aktuelt. CRUX, ved fagrådgiver Gitte Svennevig, ble en veldig god sparringspartner i arbeidet. Vi tenkte veldig likt om hva som kunne være en egnet modell. Det var veldig inspirerende, sier kursleder og psykologspesialist Dag Nordanger, som jobber ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – region vest (RVTS Vest).
I nesten ett år har miljøterapeuter, erfaringskonsulenter, virksomhetsledere og noen arbeidsveiledere i CRUX mestring og fellesskap fulgte kursrekken som tok for seg seks temaer. Det ble gjennomført ved en lokal samling ved hver virksomhet, og deretter en digital fellessamling. På den lokale samlingen så deltakerne gjennom en forelesning Nordanger hadde spilt inn på forhånd, samt noen korte pedagogiske videosnutter relatert til temaet. Deretter jobbet de med en oppgave knyttet til det aktuelle temaet.
Relasjonelle møter med deltakere er behandling
-Jeg syns dette samarbeidet har vært svært givende, både faglig og personlig. Det er få organisasjoner som kommer så tett på mennesker som har en utviklingstraumehistorie som det CRUX gjør. Det er ofte svært krevende møter å stå i, og jeg ble ofte rørt av den omsorgen de ansatte uttrykte overfor sine brukere, og hvor åpent og ærlig de delte av sine erfaringer på godt og vondt. I et moderne traumeperspektiv er de relasjonelle møtene CRUX tilbyr den kanskje aller viktigste «behandlingen» for disse menneskene, og det har vært viktig for meg å få frem hvor mye det kan bety, hvilken forskjell det kan gjøre, sier Dag Nordanger.
Når kursdeltakerne møttes i det digitale fellesmøtet, la noen av virksomhetene frem sin besvarelse på en oppgave, og ulike spørsmål og problemstillinger ble drøftet. Der ble også relevante historier og erfaringer tatt opp. Etter kursrekken arrangerte CRUX selv en digital oppfølgingssamling. Tre virksomheter fremførte sine besvarelser på en oppgave som alle hadde jobbet med. På den åttende og siste samlingen møttes kursdeltakerne endelig fysisk til en dagssamling sammen med Nordanger.
Viktig å «eie» eget kursopplegg
- I mange digitale kursopplegg er alt ferdig på forhånd, det er ikke alltid noen interaksjon mellom deltakere og forelesere underveis. En utfordring ved det er at det da ikke nødvendigvis er tilpasset den enkelte virksomhetens virkelighet og behov. Derfor syns jeg vekslingen vi hadde mellom de forhåndsinnspilte ressursene, og de «live» fellessamlingen var fin, for da kunne vi knytte fagstoffet til utfordringer i CRUX sin hverdag. Selv føler jeg meg vel med slik det ble, fordi det rimer med hva forskningen sier må til for at en kompetanse skal sette seg i en organisasjon. Da er det viktig at virksomheten selv «eier» opplegget og er med på å utforme det. Alt tyder også på at aktiv involvering og felles drøftinger i et kollegium over tid, har mer for seg enn bare å høre på en forelesning eller være på en konferanse, sier Nordanger.
Det var også et annet grep som ble gjort for at opplegget skulle være mest mulig relevant for CRUX.
-I fellesskap utviklet vi en kasuistikk, «Per», som var representativ for en deltaker ved et CRUX-senter. Per fulgte oss som en rød tråd gjennom de ulike temaene og gav utgangspunkt for flere av oppgavene det ble vi jobbet med. Dette er tror jeg kan være et eksempel til etterfølgelse, og er noe vi ved RVTS vest kommer til å fortsette med, sier Nordanger.
-Ansatte i CRUX er selv «instrumentet», og økt kompetanse innebærer nødvendigvis at man går gjennom en personlig utvikling. Det er en prosess som ikke skjer over natten. I tillegg trenger den enkelte trygghet i et felleskap, for å kunne møte brukerne på den beste måten. Det blir avgjørende at hele kollegiet er støttende og jobber ut fra den samme forståelsen. Sentrale begreper som «reguleringsstøtte» og «toleransevinduet» synes å ha blitt integrert som en naturlig del av språket og tenkningen. Endringen var også beviselig gjennom en kartlegging vi gjorde før oppstart og ved avslutningen med et verktøy som måler traumekompetanse – TANDEM. Kartleggingen viste markant økning på absolutt alle områder. Særlig gledelig var det å se at nærmest alle oppgav at de følte seg tryggere i møte med krevende atferd hos deltakerne, og også tryggere på hva de kunne gjøre for å fremme deltakernes utvikling, sier Dag Nordanger.