Artikkelen er hentet fra Drammens Tidende:
- Det var alkohol det begynte med. Så gikk jeg videre til hasj og tabletter. Jeg begynte å eksperimentere med mange forskjellige rusmidler, sier Karoline Bergum (32).
Vi møter henne hjemme i en leilighet hun leier i Hokksund. For 20 år siden, da hun var tolv år, begynte hun å drikke alkohol. Da hun var 15 år ble hun innlosjert på en barnevernsinstitusjon for første gang.
- Jeg kom inn i feil miljø og tok dårlige valg, forteller Bergum om hva som ble inngangen til rusen.
Inne i stua til Bergum er det stille og rolig. Noe julepynt har fått komme fram allerede, selv om kalenderen bare viser 19. november.
- Det var sånn det ble i år, sier hun med et smil.
Dro til Oslo
Hun husker en barndom med mye indre uro, og at hun generelt var urolig. Hun kunne plutselig sitte i en tretopp eller på et tak, og hun stakk av fra skolen fordi hun ikke ville være der.
I rusmiljøet fant hun en aksept for den hun var.
- Uansett hvordan man er, er veien inn til rus så enkelt. Jeg skjønte jeg var avhengig da jeg kjente at jeg bare «måtte» ha rusen. Til slutt gikk jeg over til å sette heroin. På slutten var jeg mye i Oslo. Livet besto av når neste skudd skulle settes. Det er ikke et liv, sier hun alvorlig.
Bergum forteller at hun har tatt flere overdoser opp gjennom årene. Etter den siste overdosen på heroin, forsto hun at noe måtte gjøres.
I årene som narkotikamisbruker har hun mistet mange. Og da hun kuttet ut rusen forsvant mange.
- Jeg valgte å kutte ut alt - og alle. Jeg hadde et veldig lite nettverk da jeg kom til Hokksund, men jeg har en bestevenninne som betyr alt. Hun har aldri gitt meg opp, uansett hvor dust jeg har vært. Jeg har kjent henne i 11-12 år, og hun står der enda. Hun så meg for den jeg er.
- Barna mine skal ha en rusfri mamma
Da Bergum var 19 år fikk hun sitt første barn. 14 måneder senere kom nummer to. Barna er begge i skolealder og bor hos faren sin i en annen kommune, men ikke langt unna Bergum. Hun har ukentlig samvær, og barna vet om fortiden hennes.
- De har vært den største motivasjonen for å bli rusfri. At barna mine skal ha en rusfri mamma. Faren deres er veldig støttende, forteller 32-åringen, bare timer før barna kommer på overnattingsbesøk.
Veien mot å bli rusfri for både seg selv, barna og resten av familien har vært lang.
- Jeg skjønte vel ikke at jeg hadde et stort problem før jeg kom inn til langtidsbehandling. Før det hadde jeg vært inn og ut av akutten i Oslo. Jeg var også på Pheonix Haga i Mysen. Det er Nord-Europas tøffeste behandlingssted, for man blir presset på alle mulige måter. Både fysisk og psykisk.
Etter elleve måneder sjekket hun seg selv ut derfra. Hun selv følte seg ferdig og dro hjem til Øvre Eiker. Her fikk hun kommunal bolig og en ruskonsulent.
- Ukas høydepunkt
Bergum har ønsket å dele sin historie, for å fortelle hvordan hun kom ut av rusen. Kanskje kan hun inspirere andre, som sliter sånn som hun gjorde.
Da hun kom til Øvre Eiker hadde hun ingenting. Nå jobber hun fem dager i uka i bruktbutikken til Crux og føler seg ivaretatt. Crux tilbyr også mange forskjellige aktiviteter 32-åringen har satt stor pris på, blant annet rideturer med hesten Sirkil.
På Crux sin Facebook-side har Bergum skrevet om hva aktivitetene betyr for henne.
«Dette er ukas høydepunkt. Her forsvinner de vonde tankene», innleder Bergum sin tekst.
«Når Sirkil er hentet og satt i båsen stiller jeg meg ved siden av han, helt inntil. Sirkil legger hodet helt inntil meg. Det slippes opp inni meg, energien fra meg til Sirkil og fra Sirkil til meg. Jeg trenger ikke bevise for Sirkil at jeg er noe. Fordi han ser meg, han ser meg og mitt indre» «Tiden med Sirkil i 10 uker har vært veldig fin. Jeg kommer til å savne han mye, med det Sirkil har lært meg vil jeg aldri glemme.»
I dag holder 32-åringen seg unna absolutt alt av rusmidler. Ikke en dråpe alkohol inntas. Rundt seg har hun et helt team, som hun selv sier, som har forskjellige oppgaver og sørger for at hun klarer seg i samfunnet.
- Hver dag når jeg står opp, sier jeg «i dag skal jeg være rusfri». Det var ikke vondt å være på avrusning, men det er vondt å stå i livet. Nå består livet mitt i å komme meg opp om morgenen og ha noe å gå til.
Takknemlig for kontakt med familien
I dag blir Bergum fulgt opp med et helt team rundt seg. Alle har forskjellige oppgaver, og Bergum har alltid noen hun kan snakke med.
- Det er alltid noen som hører på hva jeg har å si. Tidligere har ikke folk sett meg for den jeg er, men det gjør de nå. Det er veldig spesielt. Jeg holder ikke inne følelsene mine lenger, jeg slipper de ut.
Moren og søsteren bor i området, og Bergum har kontakt med begge to. Det er hun takknemlig for.
- De stiller opp og hører på meg. Tidligere snakket jeg aldri med dem om følelser, det kan jeg gjøre nå.
Hverdagen består av å stå opp, dra på jobb og så reise videre til familie eller venner etter det igjen.
- Så reiser jeg hjem og prøver å lære meg å leve et normalt liv. Der hjelper Crux meg også.
- Man må ta jobben som følger
Kanskje kan Bergum være en inspirasjon for andre som misbruker narkotika. Kanskje kan hennes historie redde folk ut av rusen. For henne er det første rådet at man skal være enig med seg selv når man lurer på om man har et rusproblem.
- Man må ta den jobben som følger. Og man må aldri gi opp, uansett hvor tøft det er. Og ta imot all den hjelpen man kan få i kommunen sin, bli med på aktiviteter og få et nettverk. Det er der ruskonsulenten kommer inn. De kaster deg inn i aktiviteter man kanskje ikke vil på, men må.
Bergum beskriver livet sitt nå som følsomt. Det går opp og ned, men hun føler at hun har det bra.
– Jeg føler meg trygg på menneskene rundt meg, fordi jeg kan være meg. Nå er målet mitt å være en god og stabil mamma for barna mine.
Jobber med Kriminalomsorgen
Elisabeth Spiten Engh er virksomhetsleder i Crux Øvre Eiker oppfølgingssenter. Hun forteller at de er et senter for folk over 18 år i Øvre Eiker som ønsker en endring i livet sitt.
– Det er for folk som ønsker å jobbe med bedring i eget liv. Det kan være psykisk helse, folk som står langt unna skole, arbeid og utdanning. Noen har også falt helt ut av arbeidslivet og ønsker en meningsfull aktivitet, sier Engh til Drammens Tidende.
Crux jobber også i samarbeid med Kriminalomsorgen, der folk som har lenkesoning, bøtestraff eller samfunnsstraff, for eksempel, kommer for å jobbe hos dem.
– De kommer også inn og jobber i våre tiltak og får individuell oppfølging, sier Engh.
– Kjempefint
Videre forteller hun at de har flere ulike avdelinger, som for eksempel Crux vedlikehold der de har en vedlikeholdsgruppe som klipper gress, har hageoppdrag, mindre vaktmesteroppdrag og mer. De har også bruktbutikken Karoline Bergum jobber i.
– Der har man mange ulike oppgaver som hører til en butikk. Man får også kunstnerisk frihet om det er noe man vil endre der eller gjøre annerledes i butikken. Og vi får fin hjelp av frivillige.
Crux Øvre Eiker har eksistert siden 2007, da de inngikk en avtale med Øvre Eiker kommune. Hvert år får stiftelsen midler fra Helsedirektoratet, men det er anbudet de har med Øvre Eiker kommune som er «hele grunnlaget for Crux' eksistens», forteller Engh.
– Det er kjempefint at kommunen ønsker en ideell stiftelse velkommen. Det er viktig med et tett og godt samarbeid og det fungerer veldig bra.
Artikkelen i Drammens Tidende finner du her
https://www.dt.no/karolines-32-barn-var-den-storste-motivasjonen-for-a-bli-rusfri-malet-er-a-vare-en-god-mamma/s/5-57-1791036?key=2021-11-22T09:59:22.000Z/retriever/1410ecdc850ba3c321a68c1af1fba1c98b6e37e7