Gå til innholdet
Facebook
Del

Regjeringen lovet å fase ut kommersielle og styrke ideelle velferdsaktører. Men fortsatt mangler en klar definisjon – og kommersielle døper seg om til ideelle aktører.

 
Generalsekretær Liessem om definisjon av ideelle i Aftenposten

Kilde: Thomas Spence, Aftenposten

Sammendrag laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

  •  Regjeringen har lovet å styrke ideelle aktører i velferdssektoren, men har ennå ikke gitt en konkret definisjon av hva som er hva.
  • Ideelle aktører føler seg presset av kommersielle aktører som endrer formålsparagrafen og opererer som «ideelle».
  • Rødt foreslår en definisjon av ideelle organisasjoner med blant annet skattefri-status.

Velferdstilbud som barnehager, helse, psykiatri og rusbehandling tilbys i Norge enten av det offentlige, av ideelle organisasjoner eller av kommersielle selskaper.

Nå ber Rødt om fortgang og en klar definisjon som skiller hva som er en ideell og hva som er en kommersiell aktør. Også Fagforbundet, LOs største forbund, og stiftelsen Crux venter spent på en avklaring.

– Regjeringen har lovet å hegne om ideell sektor. Skal det være mulig å prioritere de ideelle, må det finnes en definisjon, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Hurdals-plattformen er full av løfter om å «prioritere ideelle tjenesteytere» og «kraftig redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden». Halvveis i perioden har Støre-regjeringen ennå ikke definert hva konkret som skiller de to.

Samtidig opplever ideelle at de skvises av kommersielle som endrer formålsparagrafen og begynner å operere om anbud som «ideelle».

– De store kommersielle aktørene har luktet lunten, sier Moxnes.

– Nå later flere som om de er ideelle. Med fortsatt kommersialisering knekkes ryggen på de ideelle. Hvis vi ikke endrer kurs, risikerer vi å stå igjen med en liten håndfull kommersielle milliardkonsern som har full dominans.

Store selskaper tilpasser seg
Generalsekretær Helmuth M. Liessem i stiftelsen Crux, som tilbyr tjenester innen barnevern, psykisk helsevern, rusbehandling, er enig:

– Vi er veldig interessert i at det kommer på plass en juridisk definisjon som alle kan forholde seg til. Det er forskjell på ideell og kommersiell sektor, sier han.

– Vi driver etter et sosialt formål. Alt overskudd føres tilbake til formålet. Det er ingen eksterne eiere som investerer kapital i driften.

Han mener det er «avstand mellom retorikken om å prioritere velferdssektoren og hva som skjer på bakken».

– Det gjelder særlig Hurdals-plattformen som sier at de vil prioritere ideelle organisasjoner for eksempel innen helse. Men i praksis ikke benytter seg av muligheten for å reservere anskaffelser for ideell sektor, sier Liessem.

Han sier at «store, kommersielle aktører innen barnevernet har tilpasset seg ved å etablere ideelle selskap med kommersiell eier».

– Her har barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) heldigvis gått foran og sagt at ideelle barnevernsselskaper med kommersielle eiere ikke skal regnes som ideelle.

– Men det er ikke en omforent juridisk definisjon. Den er viktig å få på plass når det offentlige skal utlyse konkurranser, tildele tilskudd eller etablere samarbeid med ideelle, sier Liessem.

Seiler opp i valgkampen
Da regjeringen oppnevnte Avkommersialiseringsutvalget, fikk det i oppgave å definere «ideelle aktører». Men internt bråk førte til at leder Tor Saglie trakk seg og arbeidet stoppet opp.

Nå presenterer Rødt selv et forslag til definisjon av ideelle:

  • Organisasjonen er godkjent som skattefri institusjon etter skattelovens § 2–32.
  • Organisasjonen har ikke avkastning på egenkapital som hovedformål. Den arbeider utelukkende for et sosialt formål for fellesskapets beste, og reinvesterer eventuelt overskudd i aktivitet som oppfyller organisasjonens sosiale formål.
  • Organisasjonen skal ha vedtektsfestet at det ikke kan tas utbytte og at dette gjelder for alle ledd i driften.
  • Eierne av organisasjonen må selv være ideell aktør.

– Dette seiler opp som en hovedsak i valgkampen. Høyre går til valg landet rundt på privatisering av velferden. Det er helt glimrende fordi vi vet at et flertall i befolkningen ønsker profittfri velferd.

– Hundretusener av ansatte i barnehager, barnevern og eldreomsorg vet hva de risikerer hvis Høyre vinner valget: svekket lønn og pensjon, sier Moxnes.

Ideelle har fått redusert betydning
I 2020 beskrev velferdstjenesteutvalget endringene slik:

  • Det har i flere velferdssektorer vært en gradvis, men tydelig strukturendring blant private leverandører: Ideelle aktører har fått redusert betydning, mens større kommersielle konserner har økt sine markedsandeler.
  • Også innen barnevern, asylmottak og barnehager har det vært en tydelig reduksjon av ideelles andeler av private leveranser.

Fagbladet har skrevet at det tidligere kommersielle selskapet Aberia Ung AS har endret formål. Det ses nå på som en ideell aktør av Bufdir, som kjøper inn barnevernstjenester for det offentlige. Grunnen er at det er lagt inn sikkerhetsmekanismer i selskapets vedtekter og i kontraktene med det offentlige, som skal hindre at verdier tas ut av selskapet eller brukes på annet enn det oppgitte ideelle formålet.

Aberia Ung AS er eid av det kommersielle selskapet Norlandia Health & Care Group AS, som eies av brødrene Kristian og Roger Adolfsen.

– Noe av det vi driver med, har et ideelt formål, mens andre deler er kommersielle, sa selskapets administrerende direktør Trine Bakkeli til Fagbladet i desember

Fagforbundets leder Mette Nord mener selskaper som Aberia Ung AS ikke bør kunne regnes som ideelle aktører.

– Dersom hensikten er å utvikle samarbeidet med ideell sektor, så bør det stilles krav til ideelle aktører at hele kjeden er ideell, også eierne, sier Nord til Fagbladet.

Til Aftenposten sier Nord at Fagforbundet «venter spent» på utvalgets forslag.

– Vi har vært tydelig på at det er viktig å få en definisjon som trygger virksomheten til ideelle aktører. De kan skape tjenester rettet mot bestemte grupper på en måte som ikke det offentlige kan.

– Samtidig er vår erfaring at de ansattes lønns- og pensjonsvilkår blir rammet når ideelle aktører må konkurrere mot kommersielle. Fellesskapets skattepenger skal gå til å skape bedre tjenester for brukere, beboere og pasienter og sikre gode lønns- og pensjonsvilkår for medlemmene våre, skriver Nord i en e-post.  

Oppdatert