Gå til innholdet
På CRUX Styve Gard arbeider vi aktivt med ungdommens familienettverk, fordi pårørende er en viktig ressurs. Her finner du mer informasjon som kan være nyttig, både hvis du har en ungdom phos oss eller er bekymret for noen.
Far og sønn
Pårørende er en viktig ressurs som vi ønsker tett kontakt med. 
Ungdommen skal kun være hos oss en kort stund, mens dere vil være i ungdommens liv også etter at behandlingsforløpet på CRUX Styve Gard er avsluttet.

Samarbeid med pårørende
Vi ønsker å legge til rette for et samarbeid som ivaretar hver enkelt families behov. Noen pårørende ønsker å ha daglig kontakt med avdelingen, mens andre trenger litt avstand for en periode for å hente seg inn igjen. Andre ønsker veiledning på hvordan de best kan møte ungdommen sin, mens andre søker råd andre steder. Uansett behov, håper vi å finne en form som er bra for alle parter.

Tilbud til pårørende
Pårørende er hjertelig velkommen på besøk. Ta en telefon før dere ønsker å komme på avdelingen, slik at vi kan tilpasse det til vårt daglige opplegg eller til de andre ungdommene som bor hos oss. Dere må gjerne spise middag med oss, eller komme å ta en kopp kaffe. Vi har også overnattingsmuligheter for pårørende i de tilfeller der dette er aktuelt.

CRUX Styve Gard har etablert et samarbeid med Biskopshavn familierådgivning, hvor pårørende får tilbud om samtaler. Vi arrangerer også samlingskvelder for de pårørende. 

Kan man søke ungdom direkte inn på CRUX Styve Gard? 
Nei, plasseringer i institusjon foretas av barnevernet i samarbeid med fagteamene i det statlige barnevernet. Plasseringer foretas med hjemmel i barnevernloven. De mest brukte lovparagrafene er 4.4, 5. ledd, 4-24, 4-26 og 4.12. 

Er du bekymret for et barn eller ungdom du kjenner?
Hvor kan man henvende seg for å drøfte en bekymring rundt barn/ungdom?
I hver kommune er det en barneverntjeneste hvor det er mulig å ta kontakt og drøfte problemstillinger. Du kan ta kontakt på telefon eller send en skriftlig bekymringsmelding.

Hvem kan kontakte barnevernet?
Alle kan kontakte barnevernet, både familie, venner og naboer.

Hva kan man ta opp i samtale med barneverntjenesten?
Det du kan snakke med barnevernet om er både bekymring knyttet direkte til barnet/ ungdommens atferd eller livssituasjon i hjemmet.

Er det andre som kan gi hjelp?
Mange tenåringer opplever i perioder at livet kan være vanskelig. Det kan derfor være behov for samtalepartnere som kan være til hjelp med å sortere tanker og opplevelser. Lege og barnevernets leder har henvisningsmyndighet til Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). På skolene kan helsesøster og rådgiver kontaktes. Mange kommuner har også helsestasjon for ungdom, der ungdommer kan møte lege og helsesøster.

Utekontakten i Bergen driver oppsøkende arbeid blant ungdom: Les om Utekontakten.
Kirkens Bymisjon V13 driver forebyggende arbeid blant ungdom i faresonen. Bla deg frem til V13 og les mer på Kirkens Bymisjon. 

Hva skjer når barnevernet har mottatt en bekymringsmelding?
Barneverntjenesten har når de har mottatt en bekymringsmelding 1 uke til å beslutte om de skal ta saken videre for en undersøkelse etter Lov om Barneverntjenester § 4-3 eller henlegge meldingen. Dersom det blir besluttet en undersøkelse har barneverntjenesten 3 mnd til å gjennomføre undersøkelsen.

Hva er et hjelpetiltak?
Et hjelpetiltak kan spenne fra samtaler på kontoret til plassering av ungdom på institusjon. De fleste hjelpetiltak som iverksettes er hjembaserte og kan innbefatte aktivitetstilbud, familiestøtte og andre lignende tiltak.

Hva gjør man når det er krise? 
I akutte situasjoner kan man i de største byene kontakte byens barnevernvakt som er knyttet til politiet. Barnevernvakten vil da rykke ut og møte ungdommen. De vil også kunne foreta akuttplassering for en kort periode. Saken vil så bli overført til det lokale barnevernet for videre oppfølging.
Oppdatert