Gå til innholdet
Et fosterhjem gir rammer og trygghet slik at barn kan være barn. Våre fosterhjem får tett oppfølging og veiledning av fagfolk.
08a5350_highres-2
                                                                                                                   Illustrasjonsfoto
Vanlige årsaker til at barn flytter i fosterhjem kan være knyttet til rusrelaterte og/eller psykiske problemer hos foreldrene og fysisk eller psykisk mishandling. Foreldrenes manglende foreldreferdigheter og høy grad av konflikt i hjemmet er de to hyppigste årsakene til at barn og unge kommer inn i barnevernet. Imidlertid er det ofte mer enn én årsak som gjør at barna mottar hjelp fra barnevernet.

Barn som har opplevd omsorgssvikt strever ofte med lav selvtillit, fysiske og psykiske problemer, savn og tristhet, sinne og aggresjon. Mange har i tillegg utfordringer i forhold til skoledeltakelse eller i andre sammenhenger.

Tilbudet gjennom våre fosterhjem tilpasses det enkelte barn og den enkelte familie med ulike støttetiltak. Familiene får opplæring, tett oppfølging og veiledning i CRUX. Det skal legges stor vekt på å lytte til hva barnet selv ønsker, og det skal legges til rette for at barnet kan medvirke aktivt.

Fosterbarn – hvem er de?
Fosterbarn har en ting til felles - de bor ikke hos sine biologiske foreldre. Ut over dette er de like forskjellige som alle andre. 

Mange barn som flytter i fosterhjem mangler selvsagte ferdigheter og naturlige hverdagserfaringer. Barna har ofte brukt kreftene på «å overleve» i en kaotisk hjemmesituasjon.

Fosterbarn som har vært utsatt for omsorgssvikt kan føle på mye skam og skyld. De kan avise fosterforeldrene på en slik måte at fosterforeldrene kan tvile på seg selv som kjærlige, gode omsorgspersoner. Fosterbarna avviser ikke fordi de ønsker å gjøre dette, men det er en måte å beskytte seg selv på. De tror ikke de fortjener å bli elsket. Gjennom små minutt til minutt-samhandlinger i det daglige livet, vil fosterfamilien få talløse muligheter til å endre hvordan barnet tenker og føler om seg selv og andre. Hverdagsrutiner og samhandlingssekvenser er byggesteiner for barns tillit og trygghet.

Tall og fakta ved utgangen av 2016
  • 15 820 (40 %) barn og unge med tiltak fra barnevernet var plassert utenfor hjemmet enten i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i egen bolig med oppfølging. Plasseringene kan skje både med og uten foreldrenes samtykke, og på mer varig eller midlertidig basis.

  • Ved utgangen av 201 bodde 74 % av barn og unge som var plassert av barneverntjenesten i fosterhjem. 8 % var plassert i barneverninstitusjoner, og de øvrige bodde i egen bolig med oppfølging (18 %). 

  • Det har vært en femdobling av antallet unge plassert i egen bolig med oppfølging i perioden 2003–2016. Økningen fra 2009 har i stor grad skjedd i aldersgruppen 18–22 år og blant ungdom med innvandrerbakgrunn (Dyrhaug og Sky, 2015). De siste årenes økte bruk av bolig med oppfølging må ses i sammenheng med at flere unge voksne mottar etterverntiltak, og at det er flere enslige mindreårige flyktninger i barnevernet.

  • 75 % av de unge som bodde i bolig med oppfølging ved utgangen av 2016, var gutter. Det skyldes blant annet at mange enslige mindreårige flyktninger mottar dette tiltaket, og at gutter er overrepresentert i denne gruppen (Dyrhaug og Sky 2015).

  • Det er et flertall gutter som har et plasseringstiltak på samme måte som for alle barn og unge med tiltak fra barnevernet. Det er en overvekt av gutter i alle typer plasseringer utenfor hjemmet.

  • Fosterhjem er det dominerende plasseringstiltaket blant barn under 18 år og de fleste bor i fosterhjem utenfor familie og nære nettverk.

 Kilde: bufetat.no

Oppdatert