Gå til innholdet

Jentekveld i fengslet, lunsjtilbereding og gode samtaler. Liv, Ingrid og Ann Christin er frivillige på Crux i Sandnes. De gleder seg til hver eneste dag, og over fellesskapet på tvers av livserfaring.

Liv Wedge forteller om sitt frivillige engasjement på Crux oppfølgingssenter.
Liv Wedege (60) var den første frivillige medarbeideren ved Crux oppfølgingssenter. Siden høsten 2006 har hun dukket opp hver mandag i 9-tiden med godt humør og et handlenett med matvarer hun trenger for å forberede dagens lunsj. Når maten er spist og oppvasken tatt, deltar hun i miljøarbeidet på Crux. Liv trives i gode samtaler, gjerne med et strikketøy i fanget. Etter fem-seks timer kjører hun videre, og trenger noen skyss i den retningen hun bor så får de gjerne sitte på.

Liv har i voksen alder levd med det hun beskriver som en sårbar psykisk helse. – På Crux opplever jeg at jeg får brukt ressursene mine på en måte som oppleves meningsfullt, uten større ansvar og krav om effektivitet enn det jeg selv er komfortable med. Jeg er en sosial person, og det gjør godt å tenke at jeg kan få bety noe for andre. På Crux opplever jeg mye humor og livsglede, og at jeg også selv får være med å bidra til det. Jeg vil gjerne være med å naturliggjøre at livet for de fleste av oss har sine utfordringer, og veksler mellom sårbarhet og gleder. Jeg trives i fellesskapet på Crux og gleder meg til hver eneste dag jeg skal være der.

Ingrid Langeland Braut (51) har siden våren 2013 vært frivillig medarbeider når Crux oppfølgingssenter arrangerer «Kvinnenes aften» i Stavanger fengsel. Disse kveldene startet etter en henvendelse fra fengselet, for de ansatte så behovet og ønsket at kvinnelige innsatte skulle få noen «sosiale friminutt» i en rutinemessig fengselshverdag med få aktivitetstilbud. Det startet med et juleverksted desember 2012, og i dag arrangerer vi «Damenes Aften» hver 6. uke fra kl 18-20. Tilbakemeldingene fra så vel innsatte og ansatte er at disse timene betyr mye for miljøet på avdelingen.

- Vi har alltid bingo og lager ulike ting. Noen ganger har vi kunnet dele ut nye klær, sminke og hudpleieprodukter etc. Jenteting! Og så prater vi og drikker kaffe. Vel har vi ulike livserfaringer, og lever ulike hverdager, men de viktigste tingene i livet har vi felles; gleden over å bli møtt med vennlig åpenhet og en gjensidig respekt. De fleste av oss vil erfare at motgang er en del av livet. Vi trenger å minne hverandre på at endring er mulig, at det finnes håp.

- Det er kjekt at jentene gir utrykk for at de gleder seg til vi kommer. Jeg synes det er meningsfullt, og jeg blir glad for gode samtaler. Besøkene i fengselet hjelper meg til å utvide perspektivet på eget liv, og det er godt å kjenne glede ved fellesskap med kvinner på tvers av ulikheter og livserfaring. Det er rett og slett hyggelig å være sammen.

Ann Christin Hansen (33) har vært frivillig medarbeider på Crux i 2,5 år, og er med på "Kveldsåpent" første og tredje torsdag i måneden fra kl 18.30-21.00. Det er åpent for alle deltakere som ønsker et tilbud på kveldstid. Åna fengsel avdeling Rødgata har i flere år brukt "Kveldsåpent" på Crux som et fast aktivitetsprogram. Mange berømmer en hjemlig og trivelig atmosfære. Ved et samarbeide med rusbehandlingsinstitusjoner og kriminalomsorgen tror vi det vil være lettere for personer å bruke oppfølgingstilbudet ved Crux etter rusbehandling eller soning.
 
Ann Christin forteller: - Vi serverer varm hjemmelaget mat, og bruker kveldene til brettspill, dart og gode samtaler. Noen ganger bidrar inviterte gjester med ulike programinnslag. Det er et fint og avslappende miljø å være en del av, og jeg gleder meg hver gang!

- Jeg jobber til daglig som selger, og hadde lyst å gjøre noe ved siden av for andre mennesker. Crux er en flott virksomhet med tro på endring, og gir et kjempefint tilbud til mange. Jeg vil gjerne være frivillig i en organisasjon som jobber for å hjelpe mennesker som vil ut av rusavhengighet og kriminalitet. Jeg møter mange flotte personer, og jeg tror at det ofte er litt tilfeldig hvem som havner på skråplanet. Det er en god følelse å gi av seg selv til andre, og i tillegg får jeg så utrolig mye igjen selv. Til tross for forskjellig bakgrunn og livserfaring er vi ikke så ulike, og det tror jeg at det er viktig å kjenne på.
Oppdatert