Gå til innholdet

Kirkens Sosialtjeneste har levert sitt høringssvar til NOU-rapporten om norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.

Tater-/romaniutvalget ble oppnevnt 3. januar 2011 for å undersøke statens politikk overfor romanifolket/taterne. Utvalget leverte sin NOU 2015:7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.

Rapporten ble levert til statsråd Jan Tore Sanner 1. juni 2015, og deretter sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet den ut på høring med frist 30.mai. I tillegg har departementet arrangert høringsmøter flere steder i landet hvor det ble gitt muligheter for muntlige innspill.

Kirkens Sosialtjeneste sitt høringssvar
Kirkens Sosialtjeneste er en landsomfattende, ideell og diakonal stiftelse som tilbyr spesialiserte tjenester innen psykisk helsevern, barnevern, rus- og avhengighetsbehandling, oppfølgingstilbud til mennesker under og etter soning eller behandling, samt tilbud for psykisk utviklingshemmede. Vi er ca. 500 ansatte og 120 frivillige.

Kirkens Sosialtjeneste vil få takke for muligheten til å uttale oss i forbindelse med behandling av NOU 2015: Assimilering og motstand.

Da Norsk Misjon Blant Hjemløse (Misjonen) ble nedlagt, overtok vår stiftelse alle eiendeler og gjeld fra foreningen, samt drift av virksomheter som ikke var relatert til arbeid med taterne/romani.

Utredningen tydeliggjør at Misjonen ikke tok et oppgjør med sin historie, ikke ba om unnskyldning, eller på andre måter anerkjente taternes/romanifolkets anklager knyttet til Misjonens støtte til og konkrete utøvelse av assimileringspolitikken som ble ført overfor de reisende.

Vår vurdering er derfor at selv om Kirkens Sosialtjeneste ikke har et juridisk ansvar, bør vi ta et moralsk ansvar. Dette er også bakgrunnen for at Kirkens Sosialtjeneste framførte sin beklagelse i Universitetets Aula ved framleggelsen av NOUen 1. juni i 2015. Vårt viktigste budskap var da følgende:
Kirkens Sosialtjeneste beklager på det sterkeste de overgrep og krenkelser som taterne/romanifolket ble utsatt for under Norsk Misjon Blant Hjemløse.

I beklagelsen ga vi også uttrykk for at vi er åpen for en fortsatt dialog med de reisende om hvordan de mener vi kan bidra til deres sak. Det er vårt håp at denne dialogen kan være med å styrke taternes/romanifolkets situasjon.

Vi har derfor hatt dialog med flere ulike organisasjoner og grupperinger som representerer de reisende. Denne dialogen har tydeliggjort for oss at det er ulike stemmer med ulike, og til dels motstridende, innspill til hva som kan være hensiktsmessige tiltak for taterne/romanifolket fremover. Med dette som bakteppe, og fordi vi ser det som særs viktig å være lyttende overfor de reisende, har vi derfor vært forsiktige med å promotere tiltak som virker favoriserende heller enn samlende. Vårt anliggende er å bidra med tiltak som når ut og som kan omfavnes bredest mulig.

Kirkens Sosialtjeneste har likevel et par forslag til tiltak som vi mener bør vurderes:
- At det etableres en statlig erstatningsordning for dem som beviselig har vært på et barnehjem drevet av Misjonen, men der det av ulike grunner ikke foreligger formelt vedtak om opphold. Dette gjelder sannsynligvis ikke mange, men er viktig for dem det gjelder.

- At Stortinget bevilger midler til forskning knyttet til forholdene ved Misjonens barnehjem opp gjennom historien. Slik vil de som har vært på Misjonens barnehjem bli hørt i sitt ønske om at deres historier blir tatt på alvor. Resultatene av dette vil også kunne få betydning som dokumentasjon for mulige statlige vederlag for dem det gjelder.

Kirkens Sosialtjeneste vil avslutningsvis sende en henstilling til regjeringen om å legge frem en stortingsmelding på grunnlag av NOU 2015:7.

På vegene av Kirkens Sosialtjeneste;

Helmuth M. Liessem

Generalsekretær
Oppdatert