Gå til innholdet

Nytt lovforslag fra Regjeringen om tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år møter kraftig kritikk.

image[1]
Seniorrådgiver i Kirkens Sosialtjeneste og IB representant, Asbjørn Sagstad, advarer mot nytt lovforslag.
Ideelt Barnevernsforum (IB) advarer sterkt mot forslaget og mener økonomi og innvandringsregulerende hensyn går foran barnas behov

Bakgrunn for saken
Dagens omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år (omsorgssentre) ble i 2008 lagt under Bufetats ansvarsområde og regulert gjennom et nytt kapittel (5 A) i barnevernloven. Målsettingen var å sikre at disse barnas spesielle behov ble ivaretatt på en forsvarlig måte, og at barna skulle få et kvalitativt like godt tilbud som gis andre barn i Norge som barnevernet har ansvaret for.

Regjeringen foreslår nå en ny særlov, og at barnevernloven ikke lenger skal gjelde for disse yngste asylbarna som kommer alene til Norge. Begrunnelsen er behovet for et regelverk som skal «være mer fleksibelt og ta høyde for varierende ankomsttall». Det vises til de høye ankomsttallene høsten 2015, og at barnas behov ikke er det kvalitetstilbudet som i dag er regulert i barvernloven.

Lovforslaget er sendt på høring og IB er blant en rekke instanser som har avgitt høringssvar. Reaksjonene er sterke fra organisasjoner og fagmiljøer som jobber på feltet.

Konsekvenser
Høringsnotatet fra Regjeringen peker på behovet for å redusere kostnadene. De direkte følgene av lovforslaget er et tilbud med større avdelinger og redusert bemanning uten krav til barnefaglig kompetanse hos de ansatte. Innsparingen forutsetter en reduksjon i bemanningen på 30 prosent sammenliknet med dagens bemanning som allerede er vesentlig lavere enn i barneverninstitusjoner.

Barn på flukt en svært utsatt og sårbar gruppe
Barn på flukt uten foreldre eller andre omsorgspersoner er noen av de mest sårbare barna som finnes. De har mistet omsorgsbasen sin, og mange har opplevd traumer som vil få konsekvenser for barnets utvikling og helse. I dag har vi kunnskap som viser at mange av disse barna har alvorlige symptomer på posttraumatiske stresslidelser, og at de er i dyp krise. For å håndtere dette på en god måte trenger de kontinuerlig bistand fra faglig kompetente voksne. Dette er alment akseptert kunnskap i fagmiljøene.

Alle barn har rett til likeverdig omsorg
IB mener i sitt høringssvar at Regjeringen undervurderer de særskilte behovene som barn på flukt uten omsorgspersoner har.

- Videre savner IB en faglig begrunnelse for lovforslaget og en redegjørelse for hvilken forskning man har lagt til grunn, sier seniorrådgiver i Kirkens Sosialtjeneste Asbjørn Sagstad, som også sitter i arbeidsutvalget i IB. Han har vært delaktig i utformingen av høringssvaret.

- Regjeringen har i alle fall ikke rådført seg med sitt eget fagdirektorat Bufdir, noe som i seg selv er ganske oppsiktsvekkende, sier Sagstad.

Bufdir har nemlig i sitt høringssvar gått klart i mot lovforslaget. IB hevder videre at lovforslaget bryter med Barnekonvensjonen som i artikkel 22 vektlegger at barn som søker flyktningestatus skal gis samme beskyttelse som et hvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø.

"Det nye lovforslaget bryter med denne bestemmelsen og resulterer i en forskjellsbehandling av barn i Norge og en uthuling av barns rettigheter", sier IB i sitt høringssvar og mener dette er helt uakseptabelt og ikke i tråd med de verdiene vårt samfunn er tuftet på.

Økonomi foran barna?
I likhet med en rekke andre høringsuttalelser, advarer IB på det sterkeste mot at lovforslaget blir vedtatt, og sier at om Stortinget mot formodning skulle vedta forslaget, vil det representere et stort tilbakeskritt i omsorgen for barn på flukt som kommer til landet uten omsorgspersoner.

Videre sier IB at de synes å se tydelige spor i lovforslaget av at økonomiske og innvandringsregulerende hensyn trumfer barnas behov.
Oppdatert