Gå til innholdet

Stavanger Aftenblad har møtt noen av deltakerne ved Crux oppfølgingssenter i Sandnes.

crux rogalands avis
Bjørn Kenneth, Stein, Asgaut Nordbø, Kurt og "Arne" møtes til en god frokost før dagens alvor begynner.
De har kødda livet til med rus og kriminalitet. Nå møtes de daglig til frokost i et bolighus i Sandnes sentrum. Etterpå gjør de seg selv og samfunnet en tjeneste ved å utføre ærlig kroppsarbeid for folk med hjerte for dem som sliter.

"Folk er folk", sier Stein og skjenker kaffe. Rundt bordet sitter fem menn. De har alle sin historie. Folk er folk og folk er ikke like. Det blir veldig tydelig når de snakker. De har levd tøffe liv, men de har levd forskjellige liv.

"Arne" setter seg nesten hver dag på sykkelen og sykler fra Åna fengsel til jernbanestasjonen på Varhaug. Der tar han toget til Sandnes. Så er det frokost på Crux. Frokosten er viktig. Noen av de som går her hadde ellers ikke fått i seg et skikkelig måltid. For mennene rundt bordet handler det mer om det sosiale. Her går det an å snakke normalt om normale ting.

- Det kalles frigang. For at jeg skal få lov til å gå her må jeg være rusfri og ha oppført meg skikkelig i fengselet. Jeg har en fagutdannelse, men problemet er at jeg får et hull i cv-en mens jeg sitter inne. Nå jobber jeg og kan fylle det hullet.

Tung bør
Stein har en annen historie. Han har klart å holde seg unna rus i 10 år, men det er så mye annet med livet som er krevende. Her kan han komme når han er i form og det er han ofte. - Men det er godt å vite at folk forstår hvis jeg trenger en "time out".

Menn rundt et frokostbord. Menn som livet har fart hardt med og som selv har fart hardt med livet. Narkotika, alkohol, kriminalitet, psykiske problemer; det går an å føye mye vanskelig til en slik liste. Alle har ikke vært innom alt, men har du først fått en tung bør å bære gjennom livet, så blir den ofte tyngre med årene. Crux er et sted der det går an å lette på børa, legge fra seg ting ved å være sammen, jobbe, og dra på turer. Sånt kan fort føre til mestring og selvtillit.

- Hvis du vil ut av et miljø og starte på nytt så må du kutte ditt gamle miljø, sier Asgaut Nordbø, arbeidsleder på Crux.

Venner
Stein er ikke helt enig. - Det er sant i mange tilfeller, men jeg har valgt å beholde mine gamle venner. «Arne" nikker. Han kjenner seg igjen. - Det er jo veldig forskjellig hva slags venner man har.

Bjørn Kenneth forteller at Crux er et sted der de er flinke på det sosiale. De stiller opp. Hjelper med søknader og hva det måtte være, forteller han. - Det er høy takhøyde her.

- Vi tar avstand fra det de har gjort, men vi tar ikke avstand fra deltakerne som mennesker. Her stiller alle på null, sier Asgaut Nordbø.

- Deltakerne? - Vi har valgt det ordet. Folk her er ikke brukere eller pasienter. Det er kanskje ikke et kjempegodt ord, men det er det beste vi har funnet på, sier han.

Grip sjansen
Kurt forteller om rusproblemer, psykiatri og et urolig liv. Han har prøvd seg andre steder, men han gikk lei, fikk ikke strekke seg nok.

- Her får jeg utfordringer. Arbeidsoppgaver som krever sin mann. Samtidig kan vi som har levd litt bidra med å hjelpe de yngre som kommer innom. De hører mer på oss med erfaring enn på en psykolog. - Jeg sier at de må gripe sjansen, sier Stein.

Crux handler om å lage nye, gode fortellinger i liv som har mange vonde fortellinger. For mange mannfolk betyr det noe viktig å trekke i arbeidstøy og jobbe med nevene, får vi høre.

- Jeg vil legge til at vi er veldig glade for alle som gir oss jobber. Vi legger terrasser, klipper plener, maler og mye annet. Det er bare å ringe, sier Asgaut Nordbø.

(Tekst/foto: Arnt Olav Klippenberg, Stavanger Aftenblad)

Oppdatert