Gå til innholdet

Bred støtte til regjeringens "Barnevernløfet" på Ideelt Barnevernsforums åpne høring. Kun representanter for brukerne og KrF var kritiske.

panelet
Klikk på bildet og se flere fotos fra høringen.
Tirsdag 9.april samlet Ideelt barnevernsforum (IB) blant annet partiene i familiekomiteen og i underkant av 200 tilhørere Bakgrunnen var at Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) fremmet fredag 5. april 2013 en lovproposisjon med meldingsdel til Stortinget om barnevernet. IB ønsket å drøfte om meldingen tar høyde for fremtidens behov og svarer på utfordringene innenfor barnevernet.

Ros til SV-statsråd
Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Kjetil Andreas Ostling, orienterte om "barnevernløftet". Han tok med seg mange lovord tilbake til departementet, blant annet fra Høyres Linda C. Hofstad Helleland som uoppfordret innrømmet at anbudspolitikken ikke har fungert på barnevernfeltet. Nesten alle partirepresentantene støttet i hovedtrekk forslagene og roste Inga Marte Thorkildsen for hennes engasjement for barnevernsbarna.

Kritikk fra KrF
Men statssekretæren fikk også med seg en del kritiske betraktninger fra Øyvind Håbrekke (Kristelig Folkeparti). Han avslørte liten tillit til at gode intensjoner og lovendringer kan løse de store utfordringene barnevernet står overfor. Håbrekke frykter en fortsatt økning i antall saker til barnevernet, og etterlyste en masterplan for å løse utfordringer knyttet til både rekruttering av fagfolk og forebygging.

– Vi er ikke i stand til å ta oss av alle barna som lever med omsorgssvikt i dag. Hvordan skal vi klare det heretter når antall barn som trenger hjelp, stadig vokser, spurte han og tok til orde for å mobilisere krefter også utenfor barnevernet – som blant annet frivillige organisasjoner og lokalmiljø.

Kommersielle og ideelle likestilles
- Det var en urovekkende å høre både Høyre og Frp sin holdning til ideelle i paneldebatten, sier sekjonssjef Asbjørn Sagstad. De sa tydelig at idelle og kommersielle skal konkurrere på likt grunnlag. Håbrekke (Krf) var den eneste som problematiserte at det ikke er "likt grunnlag" og årsakene til det. Dette er både skuffende og urovekkende. En eventuell mørkeblå flertallsregjering etter høstens valg kan bli skjebnesvangert for ideelt barnevern. Skermede anskaffelser avskaffes og barnevernet blir markedsstyrt. Erfaringen tilsier at pris kommer til å gå foran kvalitet. Da vil ideelt barnevern slite, sier Sagstad.

Det biologiske prinsipp
Willy-Tore Mørch, professor ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Nord-Norge og medlem i det såkalte Raundalen-utvalget la frem hovedpunktene i deres forslag. Mørch understreket at det å vokse opp med sine biologiske foreldre har en betydelig egenverdi, men mener det biologiske prisnipp hittil har veid for tungt. Professoren gjorde rede for de alvorlige kognitive og emosjonelle følger det kan ha å vokse opp med omsorgssvikt, overgrep og misbruk. Han sa seg derfor fornøyd med at regjeringa foreslår å lempe på det biologiske prinsipp til fordel for barns utviklingsvilkår.

Regjeringa følger derimot ikke opp Raundalen-utvalgets forslag om at foreldre med endringspotensial skal kunne pålegges veiledning. Regjeringa har ikke avvist forslaget om obligatorisk veiledning, men vil utrede faglige og juridiske sider ved en slik lovendring.KlikkKl

For seint og for lite
Maria Reklev sa at Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) var glad for at brukersida er hørt. Selv om organisasjonssekretæren i LFB mener BLD har fortjent de mange lovordene som er kommet i kjølvannet av arbeidet med ny barnevernlov, pekte hun også på noen utfordringer som de nye forslagene ikke har presentert noen løsning på.

Blant utfordringene som har ridd barnevernet i alle år er ifølge Reklev at barnevernet kommer inn for seint med for lite.
– Og barnevernsfeltet gjelder ikke bare de 55.000 barna som får hjelp fra barnevernet. Det omfatter også alle de barna som skulle hatt hjelp, men som ikke får det, sa hun. Hun pekte også på de store forskjeller i hjelp, ikke bare mellom ulike kommunale kontorer, men også mellom ulike saksbehandlere. Hun finner ingen løsning på den utfordringen i forslaget til ny barnevernlov.

Reklev stilte også spørsmålstegn ved muligheten til økt forebygging når forebyggende tiltak ikke er lovpålagt. I en økonomisk presset kommune må slike tiltak vike for lovpålagte tjenester, og LEB frykter at det vil føre til en ytterligere økning i antall akuttsaker.

Fakta om ny barnevernlov
Barne-, familie- og likestillingsdepartementet (BLD) har forberedt endring av barnevernloven i tre år. Statsråd Inga Marte Thorkildsen presenterte regjeringas endringsforslag 5. april.

Prop. 106L (2012-2013) består av en meldingsdel og en proposisjonsdel (lovforslag til Stortinget). Forslagene til lovendringene i barnevernloven bygger på fire utredninger.

Også et Barnevernpanel har arbeidet med endringene av barnevernloven. Panelet foreslår blant annet at barn som plasseres utenfor hjemmet, skal få oppnevnt en tillitsperson som barnet selv i størst mulig grad har valgt. Dette forslaget støtter regjeringen.

Stortinget skal etter planen behandle forslagene før sommeren.

Kilde: Fagbladet.no
Oppdatert