Gå til innholdet
gwvrcptjq2wtn6zjwh2mhmmcq8nzi1wp0k1yc96dakyn01zhe7jwvcwmani3_hknqv6ltjefjemmgttdmivjaszjukgwc7gxzigcf2qphighe-rfdm3lenpetkq39jjwbzqplfwjqh8e9unq7d5jf3x
Våre oppfølgingssentre er kjernen i stiftelsen CRUX sitt oppfølgingsarbeid. Vi har lang erfaring med å jobbe med mennesker i denne sårbare fasen av livet. Klikk deg inn på våre oppfølgingsvirksomheter i menyen til høyre, og les hva de ulike tilbyr av tjenester.

Et viktig ledd i behandlingskjeden
Ettervernet blir ofte regnet for å være det svakeste leddet i behandlingskjeden - og noe av det aller viktigste. Det er en stor utfordring å utvikle et oppfølgingsarbeid som kan ivareta deltakere med ulik problematikk og behov. 

Oppfølgingssentrene skal være rusfrie tilbud hvor deltagerne trygt kan ha med seg barn, partner og støttespillere. Sentrene gir også tilbud til brukere i legemiddelassistert rehabilitering. Støtte og oppfølging i denne sårbare fasen kan være helt avgjørende for om behandling eller soning får den positive effekten som alle ønsker. 

Tilbud
Deltagerne får tilbud om:

  • samtaler
  • rådgivning
  • arbeidstrening 
  • turer
  • fellesskap
  • måltider
  • aktiviteter
  • hjelp i forhold til det offentlige hjelpeapparat

Tilbudene varierer fra virksomhet til virksomhet. For mer detaljert informasjon viser vi til virksomhetenes egne sider.

Metode
Stiftelsen CRUX sitt oppfølgingsarbeid har et helhetlig fokus. En tverrfaglig arbeidsgruppe i CRUX har utviklet «arbeidshjulet» som er en deltakerorientert metode for å sikre og forbedre vår helhetlige og systematiske oppfølging innen områdene bolig, økonomi, familie/nettverk, aktivitet og helse. CRUX fikk støtte av helsedirektoratet til å utvikle metoden. 

Metoden er faglig forankret i empowerment, recovery, salutogense og sence of coherense, SOC (Antonovsky), samt traumebevisst omsorg. Arbeidshjulet er godt egnet for kartlegging, bevisstgjøring, motivering og oppfølging i henhold til individuelle mål. Metoden ble tatt i bruk ved CRUX oppfølgingssentre fra 2019. 

Den metodiske tilnærmingen er individuelle samtaler, grupper, aktiviteter og fellesskapsbyggende tiltak. Målsettingen er å styrke den enkeltes selvbilde, bedre sosiale ferdigheter og bidra til økt mestring hos mennesker som er i en sårbar fase i livet. Vi arbeider tett sammen med våre deltakere. De uttrykker ulike behov, og det lages individuelle avtaler om innholdet i oppfølgingen. De fleste har egne ansvarsgrupper hvor også våre ansatte kan delta dersom det er ønskelig.

Brukermedvirkning
Deltakerne bidrar i stor grad inn i oppfølgingsarbeidet. De avgjør selv hvilke problemstillinger de vil ha hjelp til å ta tak i. De bidrar også i oppgaver knyttet til den daglige driften, og ikke minst i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Til virksomhetenes driftsstyrer oppnevnes det medlemmer med brukererfaring. Noen deltakere er så aktive at de kunne ha vært regnet som frivillige medarbeidere.

Ansatte
Ved virksomhetene er det ansatt miljøterapeuter, miljøarbeidere og arbeidsledere. De fleste av våre ansatte har høyere utdanning og lang erfaring fra feltet. Det er ansatt virksomhetsledere. Disse har et overordnet ansvar for driften lokalt, mens enkelte av de lokale tiltakene ledes av egne tiltaksledere. 

Frivillige
Ett av særpregene ved Seksjon oppfølging er de mange frivillige medarbeidere som er tilknyttet oppfølgingssentrene. Disse gjør en fantastisk jobb. De frivillige bidrar inn i arbeidet med en annen rolle enn ansatte fagpersoner. De også fungere som et bindeledd til aktiviteter som deltakerne kan engasjere seg i. 

Økonomi
Økonomien for oppfølgningstiltakene er et lappeteppe av tilskudd fra stat, kommuner, fylkeskommuner, Husbanken, stiftelser/fond/legater, bedriftssamarbeid og noe private gaver. Utfordringen er å skape større forutsigbarhet i inntektene.

Samarbeid
Noe av det særegne ved oppfølgingsarbeidet er et omfattende samarbeid lokalt med kommuner, NAV, kriminalomsorg, behandlingsapparatet, Husbanken, menigheter, diakonale og andre frivillige organisasjoner.

 

 

Oppdatert